Quantcast
Channel: Vidar Bergum – artikler og oppskrifter hos Vidar Bergum
Viewing all 316 articles
Browse latest View live

Hvordan bake brød i en travel hverdag

$
0
0
Hjemmebakt brød fra Et kjøkken i Istanbul

Duften av nystekt, hjemmebakt brød som fyller hjemmet. Finnes det noe som er mer hjem enn det? Her får du fire god tips som gjør det enkelt å bake brød i en travel hverdag.

Det er mange gode grunner til å kjøpe butikkbrød. Utvalget er enormt, det er lett tilgjengelig, ikke smaker det verst heller. Og kanskje aller viktigst: Det er enkelt i en travel hverdag.

Det finnes også mange grunner til ikke å kjøpe butikkbrød. Det store utvalget er illusorisk, det meste smaker det samme. Brødet er tørt allerede til frokosten. Produksjonsmetoden er så effektiv at brødet ikke har mulighet til å utvikle seg på vanlig måte. Det gjør det svært tungt for kroppen å fordøye. Flere kilder peker etter hvert på dette som en mulig kilde til sensitiviteter i fordøyelsen som er blitt mer vanlig de siste årene. Av samme årsak er det også fullt av tilsetningsstoffer, for den som er opptatt av det.

Og kanskje aller viktigst: Det er enkelt å bake hjemmebakt brød i en travel hverdag.

Slik baker du brød i en travel hverdag

Da jeg bodde i London, jobbet jeg ofte både 50 og 60 timer i uken. Likevel spiste jeg hjemmebakt brød til frokost så godt som hver eneste dag. Du trenger nemlig ikke mer enn 10-15 minutter effektiv tid på å bake to store brød. Lærer du deg noen få prinsipper knyttet til heving og behandling av deigen, kan du tilpasse brødbakingen til din hverdag. Mye bedre og sunnere enn butikkjøpt!

For meg holdt disse to brødene en hel uke. For de 15 minuttene jeg investerte, hadde jeg altså ferskt, hjemmebakt brød til frokost hver morgen hele uka.

Her er fire tips som har hjulpet meg mye. Kanskje kan de også hjelpe deg til å gå over fra tørt butikkbrød til saftig, ferskt hjemmebakt brød?

Bak eltefritt

Steg én er å glemme alt du lærte i heimkunnskapen eller av foreldregenerasjonen.

Den enkleste og beste måten å lage brød på er helt uten elting. Ved å bruke en veldig våt deig, veldig lite gjær og godt med tid, utvikler glutenet seg fint helt på egen hånd. Resultatet er luftige brød med en fast krumme og sprø skorpe. Helt uten elting underveis.

Teknikken er gammel, men utbredt har den først blitt i kjølvannet av en artikkel i New York Times på 2000-tallet. «The Secret of Great Bread: Let Time Do the Work» I Norge er det Ina fra bloggen Mat på bordet som skal ha mye av æren for at eltefrie brød er blitt allemannseie. Sjekk eltefritt brød-arkivet hennes for et imponerende antall varianter.

Å slippe eltingen gjør det mulig å få gjort brødbakingen også i en hektisk hverdag. Det hjelper også veldig at hevingen tar så lang tid at du fint kan dra på jobb eller sove i mellomtiden. Du slipper å henge hjemme for å passe på deigen. Om deigen hever en time eller to mer eller mindre enn planlagt, gjør det sjelden noe. Det er dermed lett å tilpasse brødbakingen til andre aktiviteter.

De fleste baker eltefrie brød i en støpejernskasserolle med lokk. Det gir veldig gode resultater. Da får du store, runde brød. Se Inas oppskrifter på Mat på bordet for hvordan du gjør dette.

Selv foretrekker jeg avlange brød fremfor de store, runde du får ved å bruke kasseroller. Jeg bruker derfor hevekurver (du kan også bruke brødformer – se tips i oppskriften på halvgrovt hyttebrød) og steker dem på bakesten eller en vanlig bakeplate. Da kan jeg også steke to brød i gangen.

Begynn med lyse brød

I begynnelsen er det lurt å lage lyse brød. Minst 2/3 av melet bør være hvitt hvetemel. Årsaken er enkel. Sammalt mel gjør deigen vanskeligere å ha med å gjøre. Grovt sammalt mel er vanskeligere enn fint sammalt mel. Andre kornsorter enn hvete, som rug eller havre, har mindre gluten og gjør det enda vanskeligere. Det samme med frø. Hold deg til en spiseskje eller to til å begynne med.

Begynn derfor med relativt lyse brød. Når du har kontroll på prosessen, kan du begynne å spe på med mer og mer grove meltyper og frø.

Eltefritt brød med linfrø og ristede solsikkefrø til heving / Et kjøkken i Istanbul

Lær deg heveprosessen

Du ikke forstå hva som skjer når brødet hever seg for å lage utrolig godt brød. Men det hjelper. Da kan du tilpasse prosessen etter eget tidsskjema. Det lønner seg dessuten å lære seg tegnene på når deigen er ferdighevet eller overhevet.

Hva skjer under heving?

Det som skjer når deigen hever, er at gjæren «spiser» stivelsen i deigen. Den slipper så ut gasser som fanges i brødet. Det er dette som gjør at deigen hever og at brødet blir luftig.

Hvor lang tid må brødet heve?

Hvor raskt hevingen skjer, avhenger i hovedsak av to ting: Mengden gjær og temperaturen. Bruker du surdeig, spiller det også en rolle hvor aktiv denne er.

Jo mindre gjær og jo kaldere deigen er, jo lengre tid trenger deigen på å heve. Bruker du mer gjær eller deigen er varmere, går det raskere. Følgende tommelfingerregel gjelder: Øker du temperaturen 10 grader, hever deigen dobbelt så raskt. Dette funker bare inntil et visst punkt. Over 35-40 grader blir deigen vanskeligere å kontrollere. Nærmer temperaturen seg 50 grader, begynner gjæren å dø.

Etter hvert som du blir mer erfaren, kan du bruke dette til å time hvor lenge hevingen tar. På sommeren er det nærmere 10 grader varmere på kjøkkenet mitt enn på vinteren. Da bruker jeg bare halvparten så mye gjær som ellers.

På samme måte setter jeg gjerne deigen i kjøleskapet om noe kommer i veien. Det stopper ikke heveprosessen, men gjør at den går veldig sakte. Da kan jeg ta frem deigen igjen flere timer senere.

Deigen min føles veldig løs og er vanskelig å jobbe med, hva gjør jeg?

Eltefrie brød lages med mye væske. Deigen er derfor litt uvant å jobbe med. Av og til kan den bli for løs. Skjer det hos deg, la deigen være i bollen. Ha litt vann på hånden (da fester ikke deigkliss seg så lett på fingrene). Ta tak i en side av deigen og strekk den opp og mot midten. Snurr bollen litt og gjenta noen ganger. Gjør dette ca. hvert 15.-20. minutt til deigen føles smidigere. Som regel er deigen blitt mye fastere og smidigere allerede etter et par runder med dette.

Skjer dette gjentatte ganger, bruk litt mer mel eller mindre væske neste gang.

Hvordan vet jeg at brødet er ferdig hevet?

Når du har formet brødene og er klar til å bake, kan du sjekke når brødet er ferdig hevet ved å stikke en finger noen centimeter inn i deigen.

Spretter deigen raskt tilbake så gropen forsvinner, må deigen heve lenger. Hvis du har det travelt og likevel må bake den nå, er det viktig å skjære et snitt på toppen av brødene før du har dem i ovnen. De vil nemlig heve seg mye mens de baker. Uten et snitt på toppen, vil brødene ikke kunne heve seg særlig mye i ovnen og bli kompakte. Har du tid, la brødene stå i 15-20 minutter før du sjekker igjen.

Kommer deigen sakte men sikkert tilbake og bare en ubetydelig grop gjenstår, er brødene klare for å bakes. Skjær et snitt på toppen av brødene før du har dem i ovnen. Brødene vil fortsette å heve seg litt i ovnen og bli både luftige og fine å se på.

Får du en dyp grop i deigen som ikke forsvinner, er brødene overhevet. Et annet tegn på overhevede brød, er at overflaten begynner å sprekke opp. Da må brødene i ovnen så raskt og forsiktig som mulig. Jo mer du tar i dem, jo mer vil de falle sammen. Ikke snitt brødene, det vil bare føre til at de flyter utover og blir flate. Du kan også ha dem over i en brødform, men smør dem i så fall godt. Overhevede brød har en tendens til å feste seg veldig godt til formene eller bakepapiret.

Hjemmebakt brød fra Et kjøkken i Istanbul

Slik lagde jeg mine brød da hverdagen var på det mest hektiske

Når du kan disse prinsippene, kan du styre brøddeigen så den passer inn i din rytme. Sånn sett handler brødbaking mer om planlegging enn faktisk tidsbruk.

Da jeg jobbet i London, pleide jeg å heve brødet i kjøleskapet mens jeg var på jobb. Da hever det så sakte at noen timer fra eller til gjør veldig lite. Det gjorde rett og slett ikke så mye om jeg måtte jobbe en del overtid en dag.

En gang i blant jobbet jeg sent og rakk ikke å bake den kvelden. Da tok jeg bare deigen ut, slo den sammen og satte den tilbake i kjøleskapet til neste dag. Funket fint!

Slik gjorde jeg det da jeg bodde i London:

  • Like før jeg la meg, blandet jeg sammen alle ingrediensene, dekte bollen med clingfilm og satte deigen i kjøleskapet.
  • Da jeg kom hjem etter jobb neste dag (typisk rundt 19-20), tok jeg deigen ut av kjøleskapet, delte den i to og formet til store boller. En liten halvtime senere, formet jeg dem til brød og hadde dem over i hevekurver.
  • Et par timer senere var brødene ferdig hevet, så da stekte jeg dem.
  • Så snart brødene var avkjølte, spiste jeg et par skiver med brunost på. Så delte jeg brødene i to og hadde tre halvdeler i fryseren.

Et annet alternativ er å sette deigen på morgenen. Da må den heve i romtemperatur, ellers er den ikke ferdig hevet når du kommer hjem fra jobb.

Eksperimenter deg frem til din egen rytme

Å bake brød handler like mye om å føle seg frem som å slavisk følge en oppskrift. Ta på deigen underveis, kjenn på hvordan den oppfører seg. Lær deg å kjenne igjen når deigen er passe hevet. Legg merke til hvordan den oppfører seg forskjellig i forskjellige temperaturer og med forskjellige mengder gjær. Da vil du virkelig oppdage gleden av å bake hjemmebakt brød!

Lurer du på noe mer? I kveld (mandag 24. september 2018) starter jeg en spørsmålsrunde rundt å bake eltefrie brød på min Instagram Stories. Spør meg om det du lurer på der! Du kan også legge igjen en kommentar under, så svarer jeg så raskt og godt jeg kan.

6 oppskrifter på hjemmebakt brød

Her er 6 av mine favorittbrød, som jeg stadig vender tilbake til hjemme. Disse oppskriftene passer alle godt som utgangspunkt for å eksperimentere med tipsene over.

Lykke til!

Eltefritt hverdagsbrød - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Eltefritt hverdagsbrød

Grunnoppskriften jeg går tilbake til igjen og igjen.

Eltefritt sesambrød - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Eltefritt sesambrød

Like godt til frokosten som til suppa.

To små eltefrie brød med aprikos og linfrø

Brødet som kan spises akkurat som det er, men også er perfekt til supper og gryteretter.

To små lyse rugbrød – oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

2 små lyse rugbrød

Akkurat lette og luftige nok til å passe til både frokost, lunsj og middag.

Eltefritt brød med linfrø og ristede solsikkefrø - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Eltefritt brød med linfrø og ristede solsikkefrø

Å riste solsikkefrøene før du baker med dem, gir brødet en dypere og bedre smak.

Halvgrovt hyttebrød - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Halvgrovt hyttebrød

Brødet jeg lagde på hytta sommeren gjennom. Fremgangsmåten her er litt annerledes, men du kan fint lage dette brødet også slik jeg foreslår over.


8 gryteretter å prøve denne høsten

$
0
0
8 oppskrifter på gryteretter å prøve denne høsten

Heller ikke i Istanbul er det tvil om at høsten er ankommet. De siste gode tomatene er kjøpt inn, de gode sommerfruktene er borte for godt. Men likevel går det an å kose seg! Her er 8 av mine beste oppskrifter på gryteretter, til inspirasjon for høstens middager.

Det gikk ikke en gang fem minutter.

Hun hadde allerede vist tegn på at det var kaldt nok her i noen dager. Hvor var hun blitt av? Under tepper, inni skap, eller oppå en av radiatorene, om det skulle være varme i dem. Men nå, når vi endelig hadde akseptert at høsten var her og at det var begynt å bli i kaldeste laget på badet, hadde vi skrudd på varmen i gulvet. Fem minutter senere var katten på plass på det som blir favorittmatten de neste månedene.

Vi tobente har litt større krav til komfort når det blir mørkt og kaldt ute. Og hva er vel da bedre enn en putrende gryte som sprer dufter av forventning over hele huset?

Her har jeg samlet 8 av mine beste oppskrifter på gryteretter. Jeg har allerede prikket inn flere av dem på menyen fremover. Kanskje finner du også en ny favoritt?

8 gryteretter å prøve denne høsten

Enkel lammegryte med aubergine - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Enkel lammegryte med aubergine

Den klassiske kombinasjonen lam, aubergine og tomat slår sjelden feil.

Lammegryte med auberginesaus (Hunkar Begendi) fra Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı

Hunkar begendi

I fjor sommer lagde jeg denne tyrkiske klassikeren i et familieselskap. Folk var litt beskjedne i første runde – kombinasjonen deilig lammegryte og bechamelsaus med aubergine var uvant. Men i andre runde forsvant alle hemninger. Retten er siden blitt en familiefavoritt, og jeg må lage den hver gang jeg er hjemme på besøk!

Tyrkisk moussaka - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Tyrkisk moussaka (Patlıcan musakka)

Den ser kanskje ikke så spennende ut. Men tyrkernes versjon av moussaka er så enkel og god at den fint kan skape feststemning på en helt vanlig hverdag.

Kjøttboller med sjalottløk og syrlig tomatsaus - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Kjøttboller med sjalottløk og syrlig tomatsaus

Litt mer tid krever denne, all den tid sjalottløk skal skrelles. Men det har du igjen for når du kan sette denne herlige sursøte gryten med smak av sørøstre Tyrkia og Midtøsten på bordet.

Kikerter med spicy tomatsaus - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Kikerter i spicy tomatsaus

En av bloggens aller mest populære oppskrifter. Jeg tør påstå at det skal godt gjøres å finne en enklere vegetarisk gryte med mer smak!

Harissagryte fra Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı

Harissagryte

Harissa er en av mine favorittingredienser. Med en smaksdybde som få andre chilisauser kan matche, er den perfekt til å gi litt kick til en herlig linsegryte med potet. En skikkelig favoritt her hjemme, hvor vi liker litt sterk mat av og til!

Tyrkisk kylling- og paprikagryte (Tavuk sote) - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Kylling- og paprikagryte (Tavuk sote)

Kylling kan lett bli kjedelig og tørt i gryter. Denne retten, basert på en populær tyrkisk hverdagsrett, er alt annet enn det! Også den er blant bloggens aller mest populære oppskrifter. Av en grunn.

Lammegryte med potet og tyrkiske smaker - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Lammegryte med potet og tyrkiske smaker

Nå som lam er i sesong, er det bare å nyte det når en kan. Med så godt kjøtt, trenger du ikke mer enn noen få krydder og god tid for å få den deiligste gryterett. Nok en leserfavoritt.

Krydrede kjøtt- og potetkaker

$
0
0
Krydrede kjøtt- og potetkaker - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Det iranske kjøkken er ett av verdens mest tradisjonsrike. Der har jeg hentet inspirasjonen til krydrede kjøtt- og potetkaker med høy «bare-en-til»-faktor.

– Kan ikke du lage litt persisk mat, da?

Jeg hadde ikke før sagt det før jeg merket at det ble feil. Kroppen skjønte det noen mikrosekunder før hodet, den frøs liksom litt til.

Heldigvis kjenner Nesteren og jeg hverandre godt, men jeg fikk i alle fall oppklart en gang for alle forskjellen på en perser og en iraner. Den første en etnisk betegnelse, den andre en nasjonalitet. Hun er norsk som noen, men vokste opp med et dobbelt sett tradisjoner. Familien kom til Norge som kurdiske flyktninger fra Iran da hun var liten. Jeg hadde lenge hørt rykter om de deilige rettene moren pleide å diske opp med, og var nysgjerrig.

På hennes kurdisk-iranske mat.

Krydrede kjøtt- og potetkaker - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Inspirert av en populær klassiker

Jeg har siden blitt introdusert til Nesterens families herlige kjøkken. Denne retten har dog hentet inspirasjon andre steder.

Disse krydrede kjøtt- og potetkakene er inspirert av persiske kotlet, krydrede kjøtt- og potetkaker som paneres og stekes i godt med olje. De aller fleste ser i alle fall ut til å kalle den persisk, kanskje uvitende om distinksjonen jeg nå har lært meg. Uansett – dette er en rett som er verdt å prøve!

Smaken er mild og aromatisk, hvor kjøttet bare er en av flere smaksettere. Det gjør det til en lettere affære enn vanlige kjøttkaker. Potetene gjør dessuten noe med konsistensen, som blir myk, nesten som spanske kroketter. De er dog litt smuldrete, så det gjelder å være litt forsiktig under steking så de ikke faller fra hverandre.

I følge den populære iransk-britiske kokebokforfatteren Sabrina Ghayour, er kotlet blant de enkleste rettene som serveres til persiske festligheter. Den er svært vanlig å servere i familieselskaper, særlig rundt persisk nyttår. Og de fleste gleder seg til dagen derpå. Da blir de nemlig luksuriøst sandwichfyll, med skiver av tomat, sylteagurk og godt brød.

Enkel variant med høy «bare-en-til»-faktor

Oppskrifter på kotlet varierer like mye som familiene som spiser dem. Det viktigste er forholdet mellom potet og kjøttdeig og krydringen. Det vanligste ser ut til å være å bruke en krydderblanding kalt advieh. Som krydderblandinger flest kan den inneholde en lang rekke ingredienser, hvorav gurkemeie er den viktigste.

Jeg har valgt å la meg inspirere heller enn å forsøke å lage en autentisk versjon, all den tid jeg selv ikke har smakt en autentisk versjon. Jeg bruker krydder typisk for iransk mat, samtidig som jeg holder meg til de som er lett å få tak i. Jeg har også valgt å droppe paneringen, rett og slett fordi jeg ikke hadde verken brødsmuler eller tørt brød i hus – og heller ikke følte for det. Du kan selvfølgelig panere om du vil. Smulene bør være fine.

Kjøtt- og potetkaker er gode både varme og lune, og dermed perfekt til mezebord eller koldtbord. Har du dem til middag holder det med en god salat eller to til. Denne gangen serverte jeg dem med en rødkålsalat og en rødbetsalat med tahini. Gir rundt 15 kjøtt- og potetkaker, nok til 3-4 porsjoner.

Krydrede kjøtt- og potetkaker - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Krydrede kjøtt- og potetkaker

Ingredienser

  • 400 g potet
  • 400 g kjøttdeig
  • 2 egg
  • 1 mellomstor løk, skrelt og kjørt i foodprosessor eller hakket så fint du klarer
  • 2 hvitløksfedd, skrelt og most med litt salt i en morter eller med flatsiden av en kniv
  • 1 ts malt spisskummen
  • 1 ts malt gurkemeie
  • 0,5 ts malt koriander
  • 1 ts salt, eller etter smak
  • 0,5 ts svart pepper, eller etter smak
  • olivenolje eller annen olje du liker, til steking

Sånn gjør jeg det

  1. Kok poteten med skallet på i godt med vann til den er akkurat gjennomkokt, men ikke mer. Er poteten så kokt at den begynner å smuldre opp, kan den bli vanskelig å ha med å gjøre. Kok den derfor heller et par minutter for lite enn for mye. Skrell og mos til potetmos. Avkjøl.
  2. Bland potetmosen godt sammen med alle de øvrige ingrediensene (unntatt oljen). Du må jobbe litt med deigen så alt blir godt blandet. Jeg pleier å skvise deigen mellom fingrene. Form til rundt 15 kjøttboller og form som ønsket. Jeg tar av en stor spiseskje og liker dem som tykke karbonader i formen.
  3. Varm godt med olje i en stor, tykkbunnet stekepanne over medium varme. Oljen skal dekke hele stekepanna godt og gå noen millimeter oppover. Stek kjøttbollene i omganger til de er fint brunet og gjennomstekte. Det skal frese godt rundt kjøttbollene når de steker. Hvor lenge de trenger, avhenger helt av hvor sterk varme du bruker og hvor tykke kjøttbollene er. Mine tar 4-6 minutter på hver side. Ha over på et fat dekt med bakepapir mens du steker resten. Server med en gang.

Rotmos med olivenolje

$
0
0
Rotmos med olivenolje - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Også på sydlige breddegrader går det mye i rotgrønnsaker på vinteren. De er kjempegode på tradisjonelt nordisk vis – men passer også vel så godt til mer eksotiske smaker. Her er min oppskrift på rotmos med olivenolje, mangold og karamellisert løk.

Det er lett å tenke på rotgrønnsaker som erke-nordisk. De er våre grønnsaker. Lenger sør har de kanskje bedre tomater og fersken. Men rotgrønnsakene! De blir ikke bedre enn her nord. De hører hjemme høyt oppe på den nordlige halvkulen. 

Og det er forsåvidt sant.

Rotgrønnsakene i Norge er bedre enn de jeg får her i Tyrkia. Utvalget er bredere. Persillerot, pastinakk og kålrot er det for eksempel bare å se langt etter her nede.

Men, det betyr ikke at de også på syrlige breddegrader ikke lager god mat med rotgrønnsaker!

Rotmos med olivenolje - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Denne retten er på ingen måte tradisjonell. Likevel har den sine røtter godt festet et sted øst for Middelhavet.

Min rotmos med olivenolje er basert på de tre mest populære rotgrønnsakene i Tyrkia – potet, sellerirot og gulrot. Spisskummen og olivenolje plasserer smaksbildet umiddelbart sørover. Det gjør dessuten det hele til en mye lettere affære enn for oss mer velkjente smør og fløte. Jeg tenker at det finnes en tid og et sted for begge varianter.

På toppen, løk og mangold, også populær vinterstid i Tyrkia. Her kan du bruke det du har av milde, grønne blader. Spinat, grønnkål og svartkål er alle utmerket om du ikke har mangold for hånden.

Rotmos med olivenolje på denne måten har så mye smak at du ikke trenger gjøre så mye mer ut av middagen. Enkelt stekt kjøtt eller fisk holder lenge, kanskje noen stekte kikerter om du vil holde det grønnsaksbasert. Gir 3-6 porsjoner, avhengig av hva annet du serverer til.

Rotmos med olivenolje - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Rotmos med olivenolje

Ingredienser

Rotmos med olivenolje

  • 2 ts hel spisskummen
  • 750 g potet, skrelt og skåret i biter
  • 250 g sellerirot, skrelt og skåret i biter
  • 150 g gulrot, skrelt og skåret i biter
  • 0,75 dl (5 ss) extra virgin olivenolje
  • salt og pepper

Grønne blader og karamellisert løk

  • 3 ss olivenolje, kanskje mer
  • 2 mellomstore løk, skrelt, delt i to og skåret i tynne skiver
  • 1 hvitløksfedd, skrelt og finhakket
  • 500 g mangold, stilkene fjernet og bladene skåret i store biter, eller tilsvarende spinat, grønnkål eller svartkål (nettovekt ca. 250 g)
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Rist spisskummen i en tørr stekepanne over medium varme til det lukter godt, og frøene ikke er brente. Avkjøl. Knus halvparten (1 ts) grovt i en morter. Behold resten hel.
  2. Kok rotgrønnsakene møre i godt med lettsaltet vann. Renn av og mos sammen med olivenolje og den knuste spisskummen. Har du ikke hel spisskummen, kan du ha i 3/4 ts malt spisskummen i stedet.
  3. Samtidig, varm opp 2 ss olivenolje i en tykkbunnet stekepanne du har lokk til over medium varme. Ha i løken og litt salt og pepper. Skru ned varmen noe og sett på lokk. Fres slik til løken er myk og blank, 6-8 minutter. Rør av og til. Skru opp varmen igjen og ta av lokket. Fres under jevnlig omrøring til løken er brun, men ikke brent. Det tar 5-10 minutter. Sett til side.
  4. Ha 1 ss olivenolje i den samme panna. Fres hvitløk i noen sekunder. Ha så i mangold (eller din utvalgte grønne vekst) og litt salt og pepper. Fres til den har myknet og falt sammen. Det tar bare noen minutter.
  5. Server mosen toppet med grønne blader, løk og den siste teskjeen ristet spisskummen.

11 restauranter i Istanbul som er verdt å besøke

$
0
0

Etter noen vanskelige år for turistnæringen i Tyrkia, peker pilene oppover igjen. Her er noen tips til autentiske og gode restauranter jeg pleier å dra til når jeg spiser ute, om du har tenkt å ta turen til Istanbul. Og for deg som er hjemme, tipser jeg om oppskrifter du selv kan lage hjemme for å skape en liten følelse av å være i Istanbul.

Det er ikke alltid lett å finne gode steder å spise når du er ute og reiser. Turistfellene er mange, og ikke kan en stole blindt på nettsidene som rangerer restauranter, heller.

Det beste er selvfølgelig å få tips fra de lokale, som bor i byen. Som selv har prøvd mange restauranter og har sine favoritter. Som har plukket opp ett og annet også om stedene de selv ikke har vært, men som det snakkes mye om.

Jeg får stadig flere spørsmål om tips til restauranter fra lesere som er på reisefot. For et par måneder siden ga jeg noen tips til Magasinet Reiselyst. Her er en mer utfyllende liste av stedene jeg pleier å spise på og anbefale.

Men først et par forbehold.

Mitt utvalg, preget av mine preferanser

Dette er ingen definitiv oversikt over Istanbuls aller beste restauranter. Det er stedene jeg pleier å dra til når jeg spiser ute. Det er ikke sikkert du liker det samme som meg.

Når jeg spiser ute, er jeg mer opptatt av maten enn interiøret. Jeg foretrekker små lokaler og avslappet stemning foran hvite duker og finklær. Jeg reiser sjelden langt hjemmefra. Jeg bryr meg heller ikke så mye om utsikten.

De passer derfor ikke til alle anledninger. Planlegger du en romantisk kveld eller en fin forretningsmiddag hvor du har tenkt å imponere litt, se andre steder. Sjekk for eksempel bloggen Gurulogys forslag for frokost og brunsj, middag med utsikt og en romantisk kveld. Er du mest opptatt av pils og en stor meny som favner de fleste, er det på ingen måte noe galt med det. Men da er ikke disse anbefalingene noe for deg.

Er du først og fremst opptatt av å prøve byens beste lokale mat, les videre.

Ikke sku hunden på hårene – og hold deg helst til spesialitetene

Dette er et knippe restauranter som serverer klassisk tyrkisk mat i alle sin enkelhet. Presentasjonen, særlig på de mest tradisjonelle stedene, som det finnes noen av under, er ikke alltid den mest delikate.  Tyrkerne verdsetter vellagde klassiske retter så høyt at de ikke trenger noen ekstra markedsføring. If you know, you know.

Vær derfor ikke redd for å bestille en rett som hør eller ser litt kjedelig ut, i alle fall om det er en av stedets spesialiteter. De fleste stedene er også ganske spesialiserte. Mange har likevel utvidet menyen for å treffe et bredere publikum. Her anbefaler jeg å holde deg til spesialitetene. Er du på et sted som er kjent for hjemmelagde gryter, ikke bestill «mixed grill», selv om det står på menyen. Og motsatt.

Det vil si, du får helt sikkert helt ok mat selv om du gjør det. 

Men du reiser vel ikke til Istanbul for «helt ok»?

Mine favoritter blant restauranter i Istanbul

Her er åtte av restaurantene jeg ofte besøker når jeg spiser ute. Jeg har også lenket videre til noen oppskrifter som kan gi en idé om smakene, for den som har lyst til å prøve noe hjemme. Dette er ikke retter fra disse restaurantene – men som likner rettene der eller fint kunne passet inn på menyen.

Çiya Sofrasi

Hvorfor: Tradisjonell mat i Istanbuls mest omtalte og kjente restaurant. Var nylig med i Netflix-serien Chef’s Table. Hvor: Kadıköy (midt i matmarkedet, som også er verdt et besøk) Spis: Gryteretter, meze fra buffé Kjøttboller med sjalottløk og syrlig tomatsaus - oppskrift / Et kjøkken i IstanbulFavoritter fra menyen: Bytter meny jevnlig. Sist spiste jeg en knallgod kjøttbollegryte med syrlige kirsebær – en skikkelig højdare! Hjemmeside

Karaköy Gümrük

Hvorfor: Tradisjonell tyrkisk mat på moderne vis. Koselig lokale og god mat. Hvor: Karaköy Spis: Småretter til å dele

Fetaostdipp med oregano fra boka «Hummus & granateple» av Vidar Bergum. Foto: Bahar Kitapcı
Foto: Bahar Kitapcı

Favoritter fra menyen: Ostesalat/dipp med toast (ikke samme som ostetallerkenen), dolma (fylte grønnsaker)Hjemmeside (siden var nede ved publisering)

Hayvore

Hvorfor: Delikatesser fra Svartehavets kjøkken. Hvor: Beyoğlu Spis: Gryteretter Lammegryte med potet og tyrkiske smaker - oppskrift / Et kjøkken i IstanbulFavoritter fra menyen: Svartkålsuppe, lammegryte, hamsi (ansjos), desserten laz böreği (søt børek med vaniljekrem) Hjemmeside

View this post on Instagram

Hayvoree #lahanaçorbası

A post shared by Hayvore Karadeniz Mutfağı (@hayvoree) on

Fasuli

Hvorfor: Du kan ikke forlate Istanbul uten å ha prøvd tyrkernes kosematrett nummer én, bønner i tomatsaus. Hvor: Karaköy Spis: Hjemmelagd mat. Gå andre steder for grillmat.

Hvite bønner i tomatsaus – kuru fasulye fra boka Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Favoritter fra menyen: Kuru fasulye (bønner i tomatsaus) eller kavurma (braisert kjøtt)Hjemmeside

Mavi Haliç Pide Salonu

Hvorfor: Finn ut hvorfor pide ikke er tyrkisk pizza mens du tar en pause fra sightseeing og krydderhandel. Hvor: Eminönü (kryddermarkedet) Spis: Pide (minner om pizza).

Lahmacun – tyrkisk pizza fra boka Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Favoritter fra menyen: Kuşbaşılı pide (Pide med kjøtt)Ingen hjemmeside. Adresse: Kutucular Caddesi No 28, Sarıdemir Mahallesi.

Cibalikapı Balıkcısı

Hvorfor: Opplev raki balik – tyrkernes helaften med god mat og drikke. Dette er mitt favorittsted for det. Hvor: Cibali og Moda. Obs! Må ikke forveksles med Cibali Balıkcısı, som ligger like ved. Spis: Meze, sjømat og raki (tyrkisk anisbrennevin). Favoritter fra menyen: Fetaost og honningmelon, somon pastırması (gravlaks marinert med tyrkiske krydder), kalamar (akkar), ahtapot (blekksprut). Hjemmeside

View this post on Instagram

uzun tatil sonrası pazartesi sendromu gelmeden, siz bize gelin… @cibalikapibalikcisi Batı Ataşehir

A post shared by Cibalikapı Balıkçısı (@cibalikapibalikcisi) on

Ali Ocakbasi Karaköy

Hvorfor: Kebab med utsikt – og alkoholservering. Hvor: Karaköy Spis: Kebab Tyrkiske grillspyd av lam / Et kjøkken i IstanbulFavoritter fra menyen: Adanakebab, kuzu şiş kebab (lam shish) Hjemmeside

Urfali Haci Usta

Hvorfor: Kebab for den som er hardcore og ikke har noe imot scruffy nabolag. Obs! Ikke spesielt turistvennlig eller hyggelig nabolag. Men god kebab til en billig penge. Hvor: Aksaray Spis: Kebab

Köftekebab fra boka Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Favoritter fra menyen: Adanakebab, kuzu şiş kebab (lam shish).Hjemmeside

Restauranter anbefalt av mine tyrkiske følgere på Instagram

I skrivende stund har jeg over 2000 tyrkiske følgere på Instagram, de fleste av dem fra Istanbul. Enda flere har en tett tilknytning til landet. Jeg spurte dem om deres favorittrestauranter. Disse tre gikk igjen. Selv har jeg ennå bare vært på Karaköy Lokantası, og det var lenge før jeg flyttet til Istanbul. Likevel, disse er verdt å sjekke ut!

Van Kahvaltı Evi

Hvorfor: Istanbuls mest kjente frokoststed. Hvor: Cihangir. Menemen (Tyrkisk eggerøre med tomat) - oppskrift / Et kjøkken i IstanbulSpis: Tyrkisk frokost Ingen hjemmeside. Adresse: Defterdar Yokuş 52A, Kılıçali Paşa Mahallesi.

Zübeyir Ocakbasi

Hvorfor: Kebab i sentrumsnære områder Hvor: Beyoglu

Spicy dippsalat – acili ezme – fra boka Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Spis: KebabHjemmeside

View this post on Instagram

Etin tadı Zübeyirde başka @zubeyir_ocakbasi

A post shared by TAKSİM Zübeyir Ocakbaşı (@zubeyir_ocakbasi) on

Karaköy Lokantasi

Hvorfor: Klassisk tyrkisk mat i mer fancy omgivelser Hvor: Karaköy

Grønne bønner i olivenolje – zeytinyagli fasulye – fra boka Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Spis: Hjemmelagd mat på dagtid, meze og sjømat på kveldenHjemmeside

For ordens skyld: Ved publisering har jeg aldri hatt noen forbindelse med noen av stedene som er omtalt.

Stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen

$
0
0
Stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Vi spise ikke så mye kjøtt i hverdagen lenger. Men når vi gjør det, skal det virkelig smake godt. Som denne – en enkel hverdagsrett av stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen.

Lammekjøtt har en helt spesiell plass i matkulturen i Tyrkia og Midtøsten. En gang i tiden spiste araberne visstnok utelukkende lammekjøtt. Kjøtt fra storfe har gradvis tatt over, og er i dag klart vanligst. Men ved de store anledninger, er det fremdeles lammekjøtt som gjelder.

Skjønt, i mine øyne er det rom for en god lammerett også i hverdagen. Kanskje særlig nå som høstværet blir stadig kjøligere og jeg helst vil ha varmende, velkjente smaker.

Stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Lammekjøtt er ganske fett, og lammekjøttet i Tyrkia enda fetere enn det du får i Norge. Den trenger derfor en motsats i form av noe syrlig. Det har også en kraftigere egensmak enn storfekjøtt. Det gjør at den tåler godt med krydder og smaker. Kanskje er det derfor araberne har en forkjærlighet for lammekjøtt?

I denne retten får du begge deler i monn, på aller enkleste måte. Cherrytomater sørger for både syre og saftighet. Her gjør det ingenting om cherrytomatene dine ikke er søte sommertomater. Faktisk er det aller best om de er litt syrlige. Spisskummen, chili og koriander tilfører kraftige smaker som samtidig utfyller smaken fra lammet.

Og ikke gjør det noe at retten er klar på få minutter heller…

Jeg serverte denne med rotmos med olivenolje, men ris eller bulgur er også gode alternativer. Og kanskje en av disse tre vintersalatene? Gir to porsjoner med raust med tilbehør. Øk kjøttmengden noe om du har storspisere til bords eller lite ved siden av.

Stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Stekt lammekjøtt med tomat og spisskummen

Ingredienser

Marinade

  • 2 ts hel spisskummen
  • 300 g renskåret lammekjøtt (bog eller lår), skåret i biter
  • 1 ss olivenolje, pluss ekstra til steking
  • 1 hvitløksfedd, skrelt og most med litt salt i en morter eller med flatsiden av en kniv
  • salt og pepper

Øvrig

  • 3 ss olivenolje
  • 150 g cherrytomater
  • 2 vårløk, skåret i skiver på skrå
  • 1 rød chili, skåret i tynne skiver (fjern frø og hinner, om du vil)
  • en raus håndfull friske korianderblader

Sånn gjør jeg det

  1. Rist spisskummen i en tørr stekepanne til det lukter godt. Det tar ofte bare et lite minutt, pass på så det ikke brenner seg. Grovknus i en morter.
  2. Bland sammen lam, olivenolje, hvitløk, spisskummen og litt salt og pepper. Har du ikke hel spisskummen, bruk 1 ts malt spisskummen i stedet (den skal ikke ristes i tørr stekepanne). Sett til side. Har du tid, la stå i en halvtime eller så.
  3. Varm opp olivenolje i en tykkbunnet stekepanne på medium/høy varme. Når oljen er skikkelig varm, ha i cherrytomater. OBS! Det vil sprute olje, så vær forsiktig. Jo tørrere tomatene er, jo bedre. Stek dem til de har brentflekker på utsiden og skinnet begynner å sprekke. Det tar bare et par-tre minutter. Rør eller rist jevnlig underveis. Sett til side.
  4. La panna bli god og varm på ny. Ha i mer olje om nødvendig. Ha i lammekjøttet og fres til det er brunet og stekt omtrent som du vil ha det. Trekk av varmen og ha i cherrytomater, vårløk og chili. Bland sammen. Server med en gang, toppet med frisk koriander.

Ukemeny: Høstmat

$
0
0
Ukemeny: Høstmat - oppskrifter fra Et kjøkken i Istanbul

Ukemeny med mye herlig høstmat.

I skrivende stund er det søndag kveld. Vi hadde gjester både i går og i dag, så det er en innholdsrik helg som nærmer seg slutten. Men nå er det snart mandag. For min del betyr det at jeg begynner å planlegge neste uke. Hva må jeg få gjort i løpet av neste uke? Hva slags retter har jeg lyst til å prøve til lunsj eller middag?

Jeg skal innrømme at jeg aldri planlegger menyen for en hel uke og følger den slavisk. Det jeg i stedet har, er en liste på 5-7 retter som jeg har lyst til å prøve i løpet av uka. Så faller de inn når jeg føler for det. For meg er det viktigste å ha gjort meg opp noen tanker, så jeg slipper å strekke meg ut og lete i tynn luft etter middagsidéer når sulten allerede begynner å melde seg.

Andre – kanskje særlig de av dere som har barn og ellers mindre fleksible hverdager enn meg – liker bedre å ha det planlagt, så dagene går, om ikke på skinner, så i alle fall i noenlunde fremadgående retning.

Uansett hvilken type du er, håper jeg du finner inspirasjon til uken som kommer i denne ukemenyen. Tema er, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, høstmat. Skikkelig god, varmende høstmat.

Ha ei fin uke!

Ukemeny: Høstmat

7 herlige retter som varmer i hverdagen.

Harissagryte fra Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı

Torsdag

Harissagryte
(oppskrift Hummus & granateple s. 157)

Rester fra tidligere i uken (alt passer til denne gryten)

Børek med fetaost og spinat fra «Hummus og granateple» av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Bakst

Børek med fetaost og spinat
(oppskrift Hummus & granateple s. 52)

Et kjøkken i Istanbul er tre år!

$
0
0
Vidar Bergum. Foto: Bahar Kitapcı

En oppsummering av bloggens mest spennende år så langt – og de mest populære oppskriftene fra året som er gått.

Det begynte som en liten nisjeblogg jeg puslet med ved siden av språkstudier i min nye tilværelse i Tyrkia. Tre år senere er Et kjøkken i Istanbul kjernen av det jeg driver med til daglig.

Jeg skjønte tidlig at bloggen traff en nerve. Lesertallene var kanskje ikke så høye i starten, de er gjerne ikke det for nystartede blogger. Men leserne jeg hadde, var engasjerte, ivrige og lojale.

På mange måter er det sant ennå. Et kjøkken i Istanbul er ikke Norges største matblogg, og det vil den nok heller aldri bli. Men den er ikke lenger en liten nisjeblogg. Det siste året har godt over 200 000 lesere vært innom.

Og engasjementet fra bloggens tidligere dager er fortsatt sterkt! Hver eneste dag tikker det inn med hyggelige meldinger og bilder av mat dere har lagd. Det er kjempegøy, og det jeg setter aller mest pris på!

Mer enn en blogg

For meg har det siste året med Et kjøkken i Istanbul har vært ganske annerledes enn de to første. Dette var nemlig året da den sluttet å være hobby.

Ironisk nok har det ført til at dette året på mange måter har handlet om alt annet enn bloggen. Samtidig har det som har skjedd alt med bloggen å gjøre. Et kjøkken i Istanbul er ikke lenger bare en matblogg. Det er kjernen i det jeg driver med til daglig.

Her er noen høydepunkter fra året som er gått!

«Hummus & granateple»

Hummus & granateple – Mat fra Tyrkia og Midtøsten / Vidar Bergum / Et kjøkken i Istanbul

Jeg brukte brorparten av 2016 og 2017 på å skrive min første bok. I februar kom «Hummus & granateple» i butikk, og du kan tro jeg var spent!

Responsen har vært over all forventning. Boka gikk rett inn på 10. plass på Boklista. Hele tre uker tilbrakte den på lista, og allerede i juni ble den sendt til trykkeriet for 2. opplag. Den er omtalt av det meste som kryper og går av media og tilbakemeldingene fra dere har vært helt fantastiske!

Tusen takk til alle som har kjøpt den, pratet om den og gitt den bort i gave. Det er dere som gjør at jeg har muligheten til å fortsette å holde på med dette!

Jeg fikk muligheten til å treffe deg!

Vårfestivalen Vidar Bergum Trine Sandberg Fridtjof Nilsen

Noe av det morsomste jeg har gjort det siste året, har vært å møte dere som leser bloggen! Det har vært flere anledninger til dette i år, blant annet ved Cappelen Damms Vårfestival og Matfest. Jeg hadde også to dager med boksignering hos Vulkan Frukt & Grønt i Mathallen.

Jeg håper å kunne få til mer av dette fremover, også utenfor Oslo!

Stort medietrykk


Faksimile: NRK

I kjølvannet av bokutgivelsen, var det stor interesse fra media om både boka og min historie. Det faller meg alt annet enn naturlig å stå i begivenhetens sentrum. Likevel var det faktisk veldig gøy å være med på mye av dette! Jeg elsker jo å snakke om mat, matkultur og Tyrkia, så det var absolutt ingenting å være redd for.

Spesielt var det gøy å få møte Sidsel Wold, som lagde innslag med meg til Søndagsrevyen

Spalte hos Smak

Sprø børek med geitost

I vår fikk jeg tilbud fra Dagens Næringsliv om å skrive en sommerspalte på Smak om mat fra Midtøsten. Responsen har vært veldig god, og spalten fortsetter nå også gjennom høsten og inn i vinteren.

Følg med på forsiden, der finner du alltid lenker til mine siste innlegg hos Smak.

Mer inspirasjon på Instagram

Instagram @vidarbergum

I høst har jeg begynt å ta i bruk Instagram mer ordentlig. Her deler jeg daglig inspirasjon i feeden, men minst like morsomt er Stories. Jeg har ikke kapasitet til å skrive ut oppskrift på all maten jeg lager, men på Stories legger jeg ofte ut steg-for-steg videoer og bilder på det jeg lager den dagen.

Et kjøkken i Istanbul

Som følge av alle de andre aktivitetene, har det vært litt av og på med nye oppskrifter og innlegg på bloggen. Jeg er så takknemlig for å se at dere likevel fortsetter å besøke bloggen og bruke arkivet – og at dere er tålmodige med meg i disse hektiske periodene.

Det har likevel kommet til 75 nye innlegg det siste året, de aller fleste av dem oppskrifter. I tillegg kommer 11 publiserte oppskrifter på Smak (med flere på vei) og godt over 50 nye eller reviderte oppskrifter i «Hummus & granateple». Med det er totalen oppe i godt over 300 oppskrifter å boltre seg i.

Stadig flere nye følgere kommer også til, i alle kanaler. Bloggens besøkstall er omtrent doblet til godt over 200.000 det siste året. På Facebook er det nå 6 765 som følger Et kjøkken i Istanbul, mens det på Instagram er 8 565. Begge steder har fått rundt 3 000 nye følgere det siste året. Kanskje aller morsomst er det likevel å se at nyhetsbrevet Postkort fra Istanbul er blitt så populært, med godt over 2 000 abonnenter og veldig mange som gleder seg til postkort annenhver helg.

Helt nederst i dette innlegget finner du de aller mest populære innleggene fra året som er gått. Kanskje finner du en ny favoritt du gikk glipp av da den ble publisert?

Tusen takk!

Tusen takk for at du har fulgt meg gjennom det siste året! Du skal vite at jeg setter veldig pris på all støtten jeg får fra dere som følger med på det jeg gjør. At dere liker og deler innleggene mine. At dere tipser venner om meg. At så mange har vært villige til å bruke noen kroner på å kjøpe boka mi.  At dere har forståelse for at det av og til kan gå litt lenger enn jeg ønsker mellom nye innlegg på bloggen, når livet ellers blir litt hektisk.

Uten dere hadde jeg lagt ned arbeidet med bloggen for lenge siden.

Veien fremover

Jeg håper du har lyst til å følge bloggen og meg videre også i det neste året. Jeg har mye spennende på gang som jeg gleder meg til å dele! Jeg skrev litt om planene fremover tidligere i høst, du finner dem her.

Årets mest populære innlegg

Her er de 10 mest leste oppskriftene fra bloggens tredje år


Rødbetsalat med tahini

$
0
0
Rødbetesalat med tahini - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Rødbeter passer perfekt til fyldige og jordaktige smaker. En enkel rødbetsalat med tahini krever bare noen få minutter arbeidsinnsats. Prøv den for en spennende Midtøsten-vri på en klassiker!

Rødbeten er en undervurdert grønnsak. Den vokser godt i Norge, og smaker enda bedre enn den jeg kjøper på markedet i Tyrkia. Noen er selvfølgelig flinke til å bruke den. Men for veldig mange er rødbeter noe som finnes ferdig skivet i lake, på glass et sted i butikkhyllen.

Er du blant dem, har du en hel verden av spennende retter som venter på deg. Og er du allerede velkjent med rødbeter i andre former, er du ganske sikkert alltid på jakt etter nye oppskrifter. For rødbeter er blant de mest anvendelige rotgrønnsakene.

Bladene kan brukes som om de var spinat. Knollene kan brukes i alle varianter – rå, kokt eller bakt. Og kanskje aller best: Rødbeter tåler smaker. Rødbeter vil ha sterke smaker.

Rødbetesalat med tahini - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Denne varianten er inspirert av en oppskrift i boken Zahav av Michael Solomonov, men kunne egentlig vært allestedsfra. Kombinasjonen rødbeter og tahini er svært utbredt, både i Midtøsten og blant oppskrifter av nyere dato i mer vestlige varianter.

Det er helt naturlig. For av alle smaker, passer rødbeter best til andre jordaktige smaker. Som tahini.

Denne oppskriften krever veldig lite av deg, men tar litt tid. Rødbeter er hardføre, så de trenger en god del juling før de blir møre. Men den jobben tar ovnen seg helt fint av mens du pusler med andre ting. Du kan dessuten helt fint bake betene en dag eller to før du skal lage denne salaten. Effektiv arbeidstid er ikke mer enn 5-10 minutter.

Jeg serverer gjerne rødbetsalat med tahini som del av et mezebord, men den er også utmerket tilbehør til fisk og mye vegetarmat. Gir 1 mellomstor skål, nok som tilbehør/meze til 3-4 personer, avhengig av hva annet som også serveres.

Rødbetesalat med tahini - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Rødbetsalat med tahini

Inspirert av Beet salad with tehina sauce and fresh herbs.

Ingredienser

  • 2 mellomstore (400 g) rødbeter
  • 3 ss (45 g) tahini
  • 2 ss (30 g) extra virgin olivenolje
  • 2 ss (30 g) sitronsaft
  • 1,5 ss finhakket frisk dill
  • 0,5 ss finhakket frisk mynte
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm ovnen til 200 grader, over- og undervarme.
  2. Ha raust med salt i en liten ovnsform. Sett rødbetene på. Bak i ovn til rødbetene er møre helt gjennom, 1-2 timer. Avkjøl.
  3. Skrell rødbetene og riv grovt med et rivjern. Bland inn de øvrige ingrediensene. Smak til med mer salt, pepper, tahini, sitronsaft eller urter etter smak. Server romtemperert.

6 sabla gode oppskrifter med gresskar

$
0
0
Gresskar. Foto: Bahar Kitapcı.

Med Halloween kommer høytid for gresskar. Om du har kjøpt det inn eller hei – her finner du 6 sabla gode oppskrifter med gresskar i hovedrollen.

— Slik har jeg aldri spist gresskar!

Jeg hadde akkurat servert en rett av ris og linser med ovnsbakt gresskar til min samboers mor. Hun likte retten veldig godt. Men den var uvant.

I Tyrkia har mange ingredienser kun én funksjon. Gresskar er en sånn. Med den lager du dessert. Aller helst bal kabak tatlısı – gresskardessert. Gresskar i båter kokt i sukker og litt vann til de er møre, servert med tahini og finhakkede valnøtter. Å bruke gresskaret i en vanlig middagsrett er utenkelig for mange.

Verken den tyrkiske desserten, gresskarpai eller gresskarkrydret latte er noe for meg. Jeg foretrekker gresskar i salte retter. Den milde sødmen står særlig godt til chili og – som tyrkerne bruker i desserten sin – tahini.

Med Halloween til uka, er det høysesong for gresskar i Norge. Er du blant de mange som har kjøpt inn et gresskar, finner du noen gode tips under til hva du kan bruke det til. Er du ikke blant dem, er de likevel sabla gode middagstips til uka som kommer, om jeg så får si det selv. Og i alle disse rettene kan du fint bruke søtpotet i stedet for gresskar, om du foretrekker det.

God Halloween!

6 sabla gode oppskrifter med gresskar

Stekte kikerter med gresskar og tahinisaus - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Stekte kikerter med gresskar og tahinisaus

Vintervarianten av krydrede kikerter med hakket salat. Gresskar og kikerter står godt til hverandre, særlig med litt tahinisaus og urter til.

Gresskarfritters - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Gresskarfritters

Disse er så gode at jeg har endt opp med å spise bare disse til middag, helt uten noen form for tilbehør!

Spicy gresskar med grønne linser fra boka «Hummus & granateple» av Vidar Bergum. Foto: Bahar Kitapcı.
Foto: Bahar Kitapcı.

Spicy gresskar med grønne linser

Den ser kanskje ikke så spennende ut. Men tyrkernes versjon av moussaka er så enkel og god at den fint kan skape feststemning på en helt vanlig hverdag.

Bakte gresskarskiver med tahinidressing

Denne retten har vært med meg siden lenge før jeg flyttet til Istanbul. Enkelt og godt tilbehør til nesten hva det skulle være på vinteren.

Gresskarsuppe med safran - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Gresskarsuppe med karamelliserte gresskarkjerner

En av bloggens første oppskrifter, en herlig suppe med både gresskarkjøtt og -kjerner. Og litt safran, for luksusens skyld.

Ris og linser med søtpotet eller gresskar - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Ris og linser med gresskar

En ekstra smakfull variant av mujadarrah, den klassiske arabiske retten med ris, linser og karamellisert løk. Knallgodt!

Hovedbildet er tatt av Bahar Kitapcı i forbindelse med boka «Hummus & granateple».

Gulrotsalat med yoghurt (Havuç tarator)

$
0
0
Gulrotsalat med yoghurt (Havuç tarator) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Tenk at noe så enkelt kan være så godt. Gulrotsalat med yoghurt

Jeg hadde sett retten på menykartene lenge, men var aldri fristet til å bestille den. Raspa gulrøtter i yoghurtsaus? Nei takk. Skal jeg først spise ute, vil jeg ha noe litt mer forseggjort. Noe jeg ikke orker å lage hjemme, i alle fall ikke så ofte. En gang i blant dukket den riktignok opp i disse settingene hvor det kommer flere mezeretter enn jeg har mulighet til å prøve. Også da lot jeg den som regel stå.

Tabbe.

Først for noen måneder siden kom jeg på å prøve den hjemme. Hvis den er så enkel å lage, kunne jeg vel i alle fall gi det et forsøk?

Trauste gulrøtter?

Jeg serverte retten som en av flere meze da vi hadde Oxford-akademikeren Danny Dorling på lunsj her om dagen. 

 – Jeg har aldri spist gulrøtter på denne måten. I Storbritannia tenker vi alltid på gulrøtter som noe traust, som noe vi spiser fordi det er bra for deg, ikke fordi vi vil. Men denne smaker helt fantastisk!

Og der tror jeg nok også årsaken til min indre motstand mot å prøve retten lå. En forestilling om at gulrøtter er noe traust. At med mindre den pumpes fullt av chilli eller andre sterke smaker, så må det liksom bare smake trauste, overkokte gulrøtter?

Vel, la meg avlive den myten med en gang.

Gulrotsalat med yoghurt (Havuç tarator) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Som du sikkert har forstått, ble forsøket på kjøkkenet for noen måneder siden starten på en ny kjærlighet. Den gikk rett inn i repertoaret av mezeretter som ikke tar altfor lang tid, så jeg kan få en fin miks på bordet uten å måtte stå på kjøkkenet hele dagen. Og vet du hva? Selv med mange flere mer tilgjorte retter rundt, er det gulrøttene alle kommenterer.

Sånn sett har den egentlig mye til felles med fetteren tzatziki, eller tarator som det heter på Balkan. Tyrkerne kaller denne retten for gulrot-tarator. Tzatziki med gulrot i stedet for agurk. Genialt!

Server gulrotsalat med yoghurt som del av et mezebord, eller som siderett til nesten hva det måtte være. Oppbevar den alltid i kjøleskapet til du er klar til å servere, ellers kan olivenoljen og mysen fra yoghurten skille seg ut. Nok til 6-8 personer som del av et større mezebord.

Gulrotsalat med yoghurt (Havuç tarator) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Gulrotsalat med yoghurt (Havuç tarator)

Ingredienser

  • 3 ss olivenolje
  • 1 stort hvitløksfedd, skrelt og finhakket
  • 500 g gulrot, skrelt og raspet
  • 250 g yoghurt (gjerne gresk eller tyrkisk type)
  • 2 ss extra virgin olivenolje
  • 1 ss sitronsaft
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Varm olivenolje i en stor tykkbunnet stekepanne over medium varme. Ha i hvitløk og fres under stadig omrøring til den begynner å mykne, men ikke har fått farge. Det tar som regel mindre enn ett minutt.
  2. Ha i raspet gulrot. Stek til den begynner å mykne, 12-15 minutter. Følg med underveis og rør om jevnlig, så det ikke brenner seg. Tilsett litt mer olivenolje om nødvendig. Sett til side og avkjøl.
  3. Bland sammen yoghurt, extra virgin olivenolje, sitronsaft og litt salt og pepper. 
  4. Ha de avkjølte gulrøttene i yoghurtblandingen. Bland godt sammen. Smak til med salt og pepper. Sett kjølig frem til servering.

Prøv også

På bildene ser du også to andre retter i kantene. Her finner du oppskriftene på dem:

Tyrkisk «pizza» – Pide med biffstrimler

$
0
0
Tyrkisk «pizza»: Pide med biffstrimler, oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Ikke gjør som meg og kall det tyrkisk «pizza». Slik lager du ekte tyrkisk pide med biffstrimler. Enklere og minst like godt som pizza!

Tyrkerne elsker bakverk. De fleste nordmenn kjenner til børek, som skal ha sin opprinnelse i Anatolia. Pide, derimot, er forbeholdt dem som har vært på reise i Tyrkia. Det er det på tide å gjøre noe med!

Pide brukes om flere forskjellige bakverk. Ordet kommer fra arabisk for brød, så det er kanskje ikke så rart. Tidligere har jeg lagt ut oppskrift på den foccaccia-liknende varianten som spises til varmmat. Pide finnes derimot også som en rett i seg selv, fylt med toppingen du liker best.

Enklere å lage enn pizza

Jeg har kalt dette tyrkisk «pizza». Det er egentlig litt på kanten. Men inntil nordmenn er like godt kjent med pide som de er med pizza, får jeg bare la det stå til.

Vanligvis pleier den betegnelsen og brukes på lahmacun, en slags tynn pizza som smøres med en blanding av kjøttdeig, grønnsaker og urter over det hele. Den er en av mine absolutte favoritter fra det tyrkiske kjøkken, og jeg har delt min oppskrift på den i boka mi «Hummus & granateple».

Tyrkisk «pizza»: Pide med biffstrimler, oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Pide er enklere å lage enn italiensk pizza. Den er nemlig helt fri for saus. I stedet toppes den med finstrimlet kjøtt, grønnsaker eller strimlet ost – eller en blanding. Det går sjelden mer enn tre ingredienser i toppingen. Det er helt innafor å toppe med store mengder ost, og ingenting annet. Faktisk er akkurat den varianten manges absolutte favoritt blant alle pide-varianter. For pide er kosemat. Da teller vi ikke kalorier.

Trikset for ekstra god skorpe

Selve bunnen er ganske lik pizza. Du kan faktisk fint bruke din vanlige pizzabunn, om du vil. Formen er dog annerledes, avlangt som et skip med høye kanter. Og prikken over i-en kommer når de kommer ut av ovnen. Da skal du nemlig pensle kantene med smør. Ja, du hørte rett! Smør på kantene! Jeg lover deg at dette vil konvertere enhver skorpeskeptiker som legger igjen et omriss av det som har vært når de spiser pizza.

Tyrkisk «pizza»: Pide med biffstrimler, oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul
Tyrkisk «pizza»: Pide med biffstrimler, oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Dette er min favoritt blant pide-variantene du typisk får kjøpt i piderestauranter i Tyrkia. Pide med biffstrimler er helt enkelt fylt med biffkjøtt i små biter, finhakket tomat og litt paprika. Noen chiliflak over etter at den er kommet ut fra ovnen. Enkelt og utrolig godt!

Når det kommer til fyllet, se på målene i oppskriftene mer som et forslag enn en regel. Juster hvor mye grønnsaker og kjøtt du vil ha til egne smaksløker.

Som med pizza, er det lett å overspise på pide. Jeg anbefaler derfor å servere en frisk salat til, for eksempel denne friske og sprø vintersalaten. Oppskriften gir 6 pide, nok til 4-6 personer.

Tyrkisk «pizza»: Pide med biffstrimler, oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Tyrkisk «pizza» – Pide med kjøtt (Kuşbaşılı pide)

Ingredienser

Deig

  • 550 g hvetemel
  • 1 ts sukker
  • 25 g fersk gjær eller 6 g tørrgjær (0,5 pakke)
  • 350 g (3,5 dl) kaldt eller romtemperert vann
  • 10 g salt
  • 1 ss olivenolje (gjerne extra virgin)

Fyll

  • 4 mellomstore friske tomater, den myke kjernen fjernet og resten skåret i små terninger
  • 400 g biffkjøtt
  • 1 grønn paprika, skåret i små terninger
  • 2-3 ss smør, romtemperert eller smeltet
  • tyrkiske chiliflak, til servering
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Bland sammen 350 g hvetemel, sukker, gjær og vann. Dekk til og la stå til det bobler godt og har hevet seg til dobbel størrelse, typisk 30-45 minutter.
  2. Ha i resten av melet, salt og olivenolje. Kna til deigen er myk og smidig. Jeg bruker en kjøkkenmaskin og kjører på middels hastighet til deigen består glutentesten. Det vil si at når du tar tak i en bit deig og strekker den ut, skal du klare å få den til å bli nesten gjennomsiktig før den sprekker. Klarer du ikke det, bør deigen eltes litt mer. Det tar 5-10 minutter. Dekk til og la heve til dobbel størrelse. Det tar 1-2 timer. Sett gjerne deigen i kjøleskapet i inntil 24 timer for ekstra smakfull deig.
  3. Forvarm ovnen til høyeste varme. Sett inn en pizzasten eller bakesten, om du har.
  4. Del deigen i 6 like store biter og trill dem til runde emner. Dekk med et fuktet kjøkkenhåndkle og la stå i 20-30 minutter.
  5. Samtidig, ha litt salt på tomatene og la stå i noen minutter. Bland biffkjøttet med godt med salt og pepper.
  6. Ha godt med mel på kjøkkenbenken. Ta ett emne og kjevle det i samme retning frem og tilbake, så det får en avlang, oval form (se bildet i teksten over). Deigen skal være ganske tynn. Snu emnet noen ganger underveis og ha på mer mel ved behov. Da unngår du at deigen klistrer seg fast til kjevle eller underlag. Emnene har en tendens til å bli tynnere på midten, så kjevle gjerne litt mer i endene enn på midten. Men det gjør ikke så veldig mye om de ikke blir helt jevne!
  7. Har du bakesten, ha godt med mel på en pizzaspade, skjærefjøl eller liknende som du kan bruke til å forflytte pide-en til ovnen. Jeg pleier å bruke en 50/50 blanding av rismel og hvetemel. Bruk bare vanlig hvetemel om det er det du har. Ha den utkjevlede pide-en over på pizzaspaden.
  8. Har du ikke bakesten, har du pide-en over på en langpanne kledd med bakepapir.
  9. Ha på ønsket mengde tomat, paprika og biffkjøtt langs midten. Kjøttet bør ligge øverst. La det være igjen ca. 2 cm langs kanten rundt hele pide-en. Strø på godt med salt, gjerne litt mer enn du vanligvis pleier. Ta så tak i langsidene og brett den ene delvis over det fyllet, deretter den andre. Klem igjen endene. Se bildet i teksten over for hvordan det skal se ut. Ha pide-en inn i den forvarmede ovnen. Stek til den begynner å få litt farge og fyllet ser stekt ut. I min ovn, på 300 grade og med varm bakestein, tar det 5-6 minutter. I en vanlig ovn og uten bakestein kan det fort ta 12-15 minutter. Følg med underveis, så finner du raskt ut hvor lenge den trenger i din ovn.
  10. Så snart den er ute av ovnen, pensle kantene med godt med smør. Skjær i skiver som på bildet i teksten over. Gjenta så med de resterende pide-ene. Avhengig av hvor store du lager dem, kan du steke to i gangen.

Finhakket rotfruktsalat (Vinter-Gavurdağ)

$
0
0
Finhakket rotfruktsalat med granateple - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

En vinterversjon av min tyrkiske favorittsalat. Den perfekte balansen mellom forskjellige smaker gjør finhakket rotfruktsalat til en ny favoritt!

Tanken slo meg i ett av de utallige øyeblikkene hvor jeg åpner kjøleskapsdøren for å se hva som ligger innenfor.

Jeg vet jo veldig godt hva som ligger der, jeg har selv båret det hjem fra marked, osteforhandler og slakter. Men av og til dukker idéene opp når jeg bare kikker inn, og ser ukens mer eller mindre tilfeldige utvalg av grønnsaker i kjøleskapet.

Gavurdagsalat er en av mine tyrkiske favorittsalater. Jeg har tidligere delt oppskriften her på bloggen, og den er også med i mezekapitlet i boka mi «Hummus & granateple». Den er dog en sommersalat, basert på frisk tomat.

Da jeg så gulrøtter, neper og rødbeter linet opp fint i skuffen foran meg, var det likevel til denne salaten tankene gikk. For disse smakene måtte vel passe bra til den syrlige, litt sterke dressingen i Gavurdagsalaten?

Finhakket rotfruktsalat med granateple - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Følger du meg på Instagram, har du kanskje allerede fått den med deg. Første gangen jeg lagde den, dokumenterte jeg nemlig hele prosessen på Stories. I så fall vet du også at den var en umiddelbar hit! (Følg meg for øvrig gjerne på Instagram for daglig inspirasjon. Der legger jeg også ut mye som aldri kommer på bloggen.)

Granateple eller honning – ditt valg

Det er balansen mellom smakene som gjør denne salaten så utrolig god. Den har alt! Frisk sødme fra gulrøtter. Jordaktige smaker fra rødbeten. Et bittelite kick fra nepen. Fyldige valnøtter. Søte granateplekjerner, og umami fra granateplesirup. Alt bundet sammen av en litt sterk og ganske så syrlig dressing. Himmelsk!

Da jeg tok bildene, hadde jeg ikke friske granatepler i hus. For å få rett balanse, hadde jeg derfor litt honning i dressingen i stedet. Det ble også veldig godt! Jeg holder likevel en knapp på varianten med friske granateplekjerner. Men har du ikke det for hånden, er en teskje honning i dressingen en god måte å gjenopprette balansen mellom sødme og syrlighet på.

Server finhakket rotfruktsalat som siderett til alt som tåler litt kraftige smaker. Den er også utmerket som del av et mezebord eller koldtbord nå på vinteren. Gir 3-4 porsjoner som siderett, omtrent det dobbelte som meze.

Finhakket rotfruktsalat med granateple - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Finhakket rotfruktsalat (Vinter-Gavurdağ)

Ingredienser

  • 2 vårløk, finhakket
  • 2 mellomstore gulrøtter, skrelt og skåret i bittesmå terninger
  • 1 mellomstor nepe, skrelt og skåret i bittesmå terninger
  • 1 liten rødbete, skrelt og skåret i bittesmå terninger
  • 20 halve valnøtter, finhakket
  • 0,5 granateple, kjernene
  • en liten håndfull (10g) bladpersilleblader, finhakket

Dressing

  • 3 ss extra virgin olivenolje
  • 1,5 ss granateplesirup
  • 1 ss sitronsaft
  • 0,75 ts tyrkiske chiliflak (pul biber), eller vanlige chiliflak etter smak
  • 0,5 ts sumak (kan sløyfes)
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Finn frem kjøkkenskuffens skarpeste kniv og skjær rotgrønnsakene i små terninger. Jeg pleier først å skjære i tynne skiver på langs. Deretter skjærer jeg skivene i tynne strimler, som jeg så kutter på tvers for å få små terninger.
  2. Bland sammen alle ingrediensene til dressingen. (Tips: Har du ikke friske granateplekjerner, ha i 1 ts honning i dressingen.)
  3. Ha vårløk, rotgrønnsaker, valnøtter, granateple og bladpersille i en bolle. Vend inn dressingen. Smak til med salt og pepper, og eventuelt mer av det andre om du bil. La stå noen minutter før servering, så smakene får satt seg.

Ukemeny: Vegetarisk vintermat

$
0
0

Det er enkelt å spise vegetarisk når sola varmer, grønnsakene er friske og du uansett har lyst på lett mat. Det blir gjerne vanskeligere når kulda setter inn. Disse sju herlige rettene med vegetarisk vintermat hjelper deg til å holde på de gode vanene også på kalde dager!

Jeg har aldri vært typen til å ha faste dager. Kjøttfri mandag, for eksempel, har aldri vært en greie hjemme hos meg.

Fra null til flere kjøttfrie dager i uka

Det er rundt ti år siden jeg begynte å bli mer bevisst på det. Jeg skal innrømme at det var merkelig å skulle spise middag uten kjøtt og fisk i begynnelsen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før det ble en naturlig del av kostholdet, selv om det i begynnelsen var langt mer enn en uke mellom hver gang.

Nå faller det meg helt naturlig å spise vegetarisk flere dager i uka. Ikke bare er det bedre for kroppen. Det er jo så mye spennende en kan gjøre med grønnsaker, belgfrukter, ost og andre godsaker!

Det hjelper selvfølgelig på at jeg bor midt i ett av verdens mest fruktbare land, bare noen hundre kilometer fra der hvor landbruket antas å ha oppstått. Frukt og grønnsaker smaker rett og slett mer enn dem du får tak i lenger nord. Men ikke la det bli en dårlig unnskyldning. Det du finner på butikken er i de aller fleste tilfeller mer enn godt nok til å lage et ordentlig festmåltid!

Derfor spiser jeg mer vegetarisk

Helse er fremdeles en viktig årsak for meg til å velge mye vegetarisk. Den viktigste årsaken til at jeg faktisk greier å gjøre det, er likevel at jeg har fått et repertoar av vegetariske retter som jeg er blitt ordentlig glad i. Som jeg får lyst på innimellom, sånn helt ut av det blå.

Disse rettene er etterhvert blitt så mange, at de helt naturlig fyller flere kjøttfrie dager i uka. Jeg trenger ikke en gang lenger å tenke tanken «nå må vi snart ha en vegetarmiddag en dag» lenger. De kommer helt av seg selv.

I denne ukemenyen har jeg samlet noen av disse rettene jeg stadig går tilbake til. Retter, som når været biter og jeg har lyst på noe som både varmer og tilfredsstiller, er varmende, gode og mettende nok til at ingen vil lengte etter kjøttstykket eller fisken.

Det ekstra fine med disse rettene, er at de aller fleste av dem passer godt sammen. Jeg har ofte en mezemiddag i løpet av uka, som rett og slett er en kombinasjon av rester fra dagene før og et par nye småretter. Kjempegodt!

Håper du finner noe du liker!

Ukemeny: Vegetarisk vintermat

7 herlige retter som varmer i hverdagen.

Tyrkisk rispudding (Sutlac) - oppskrift fra Hummus & granateple av Vidar Bergum. Foto: Bahar Kitapcı.
Foto: Bahar Kitapcı.

Søtt

Tyrkisk rispudding (Sütlaç)

Oppskrift i Hummus & granateple s. 222

Ovnsbakte grønnsaker med labneh og za’atar

$
0
0
Ovnsbakte grønnsaker med labneh og za'atar – oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Enkelt, sunt og utrolig godt. Det er lite som slår ovnsbakte grønnsaker nå på vinteren. Med labneh og za’atar i tillegg, har du et ordentlig festmåltid på gang!

Jeg aner ikke hvorfor vi nordmenn har vært så glade i kokte grønnsaker. Eller, noe av problemet er vel streng tatt at vi aldri har vært særlig glade i det. Vi har lenge spist for lite grønt.

Best ovnsbakt

Så godt som alle grønnsaker jeg kan tenke på, er bedre ovnsbakte. I alle fall om de skal spises som de er. Ovnsbaking damper ut noe av vannet i grønnsakene, og forsterker smaken på en helt annen måte. De småbrente kantene gir et herlig særpreg. Konsistensen er også ofte mye bedre.

For å si det på en annen måte. Et brett med ovnsbakte grønnsaker er helt innafor til middag. Men hvem vil lystig spise en kasserolle med kokte grønnsaker?

Brokkoli, blomkål, gulrøtter, løk og rødbete
Brokkoli, blomkål, gulrøtter, løk og rødbete i form

Denne oppskriften er basert på en kombinasjon jeg har brukt både én og to ganger før. Men når noe funker så godt som dette, er vel dét innafor?

Fylde, smaksdybde og friskhet

Labneh, za’atar og frisk mynte står nemlig veldig godt til disse grønnsakene. Labneh tilfører en mye tiltrengt fylde, som gjør at du ikke kommer til å savne noe ved siden av (selv om retten også utmerket kan serveres til kjøtt). Har du ikke labneh, kan du fint bruke en tykk type yoghurt.

Krydderblandingen za’atar kan være litt vanskelig å få tak i. Den er likevel verdt å søke opp neste gang du er i en butikk med godt utvalg av internasjonale krydder. Mange spør om oppskrift på å lage den selv. Hovedingrediensen er en type villurt typisk for Midtøsten, og som du ikke finner i Norge. Å lage den av andre krydder du får i Norge, blir derfor ikke det samme. Vil du likevel prøve, har Henrik Henriksen en oppskrift i sin spalte i Aftenposten.

Bruk de grønnsakene du har

Jeg har listet opp ingrediensene jeg brukte denne gangen. Du kan selvfølgelig bruke akkurat de grønnsakene du har for hånden. Det aller meste passer utmerket.

Ovnsbakte grønnsaker med labneh og za'atar – oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Uansett hva du bruker, prøv å få til en blanding av grønnsaker som blir søte etter en runde i ovnen, og grønnsaker som ikke blir det. Med bare løk, gulrøtter og rødbeter blir det fort en litt søt affære. Samtidig mister du en smaksdimensjon om du bare bruker blomkål og brokkoli.

Tenk også litt på hvor raskt de forskjellige grønnsakene ferdigstekes, og kutt de opp deretter, så de blir ferdige omtrent samtidig. Hardfør grønnsaker som rødbete og gulrot må kuttes mindre enn for eksempel brokkoli, som blir ferdigstekes raskere.

Server ovnsbakte grønnsaker med labneh og za’atar med brød til, og du har knall lunsj. Den kan også serveres til middag med noe enkelt kjøtt eller fisk til. Så mye smak som denne retten har, trenger du ikke tilføre mer til proteinet. Sprøstekte kikerter er et godt vegetarisk alternativ. I alle tilfeller gir dette ca. 4 porsjoner. 

Ovnsbakte grønnsaker med labneh og za'atar – oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Ovnsbakte grønnsaker med labneh og za’atar

Ingredienser

  • 0,5 blomkål, i buketter
  • 0,5 brokkoli, i buketter
  • 1 løk, skåret i båter
  • 1 rødbete, skrelt og skåret i båter
  • 2 gulrøtter, skrelt og skåret i staver
  • 3 ss olivenolje
  • 300 g labneh eller tykk yoghurt
  • 1 ss za’atar, eller etter smak
  • extra virgin olivenolje, til servering
  • noen mynteblader
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm ovnen til 230 grader, over- og undervarme.
  2. Fordel grønnsaker i en stor langpanne. Bland sammen med olivenolje, samt raust med salt og pepper. Stek høyt i ovnen til grønnsakene er møre og mørke i kantene, 20-30 minutter. Følg med underveis og slipp gjerne ut litt damp en gang eller to. La grønnsakene avkjøles noen minutter etter du tar dem ut.
  3. Fordel labneh på en stor tallerken. Fordel bakte grønnsaker over. Topp med extra virgin olivenolje, rause mengder za’atar, litt flaksalt (eller vanlig salt) og noen mynteblader. Server med en gang, med ekstra za’atar ved siden av, om noen skulle ønske mer.

Blomkål med hasselnøtter og tahinisaus

$
0
0

En enklere og bedre mezerett enn blomkål med hasselnøtter og tahinisaus skal du lete lenge etter! Denne retten er alltid blant favorittene når jeg inviterer folk hjem til oss.

Ukas oppskrift er hentet fra boka mi «Hummus & granateple» og innlegget inneholder reklame for boka.

Denne uka har det handlet om «Hummus & granateple» på Instagram-kontoen min. Jeg har delt bilder og noen tanker rundt hvert av kapitlene i boka. I kveld er turen kommet til mitt favorittkapittel. Meze. Da tenke jeg det passet godt å også dele en av oppskriftene fra boka her på bloggen!

Først vil jeg få si tusen takk til alle som har kjøpt boka siden den kom ut i år. Ingen blir rik av å skrive bok (med mindre du er kjendis, da). Men det hjelper å holde hjulene i gang, både her hjemme og på bloggen. Uten støtten dere viser ved å kjøpe boka, hadde det vært umulig for meg å fortsette med dette i lengden. Så tusen takk!

Tidsbegrenset tilbud: Signerte bøker!

Denne uka har jeg endelig også fått i stand et tilbud som har vært etterspurt lenge. Frem til førstkommende søndag 2. desember 2018, er det mulig å bestille signerte bøker!

Jeg reiser nemlig til Norge neste uke, og da har jeg mulighet til å stikke innom forlaget for å signere. Bøkene sendes ut i uke 49/50 og koster 350 kroner per stykk, porto inkludert. Kanskje det kunne være noe for en julegave til deg selv eller en matglad venn?

Les mer om tilbudet og bestill dine signerte bøker her. Husk å være rask, tilbudet gjelder kun til søndag 2. desember.

Hummus & granateple av Vidar Bergum – signert utgave

Meze – en avslappet nytelse

Men tilbake til ukas oppskrift, og mezekapitlet i «Hummus & granateple». Kapitlet var det første jeg skrev i boka. Faktisk skrev jeg det før jeg visste om det ble bok.

Høsten 2016 sendte jeg inn en prosjektbeskrivelse for å se om forlaget var interessert i bokidéen jeg hadde gått og tenkt på. Prosjektbeskrivelsen var ganske omfattende. Blant annet hadde jeg skrevet ferdig ett helt kapittel, for å vise hva slags bok jeg så for meg.

Det måtte selvfølgelig bli mezekapitlet.

Festmeny: Mezebord. Foto: Bahar Kitapci
Alle disse rettene er med i «Hummus & granateple». Foto: Bahar Kitapci

I introduksjonen går jeg gjennom den spennende historien til meze, fra oldtidens Persia til linken med spanske tapas. Jeg gir også noen tips til hva du bør tenke på når du setter sammen et mezebord. Og jeg forteller hvordan den spises i Tyrkia og Midtøsten. 

Og om noen skulle lure på hva meze egentlig er, har jeg tatt med legendariske Anissa Helous definisjon:

«Meze er en avslappet nytelse bestående av et enormt utvalg småretter»

For det er akkurat det meze er.

Klassisk og moderne

Mezekapitlet inneholder hele 20 oppskrifter. Noen av oppskriftene er også publisert på bloggen, som hummus og muhammara. Andre, som falafel, marinert halloumi og den tyrkiske bulgursalaten kisir, finner du bare i boka.

De aller fleste oppskriftene i dette kapitlet er tradisjonelle. I dag har jeg imidlertid valgt meg ut en mer moderne variant, selv om blomkål og tahini lenge har vært en velkjent smakskombinasjon i Midtøsten. Denne mezeretten er superenkel å lage, og får alltid mange komplimenter rundt bordet.

Fra boka:

Jeg husker ikke helt når eller hvor jeg først kom over kombinasjonen blomkål og tahini, men antakelig var det på reise i Israel. Uansett var det kjærlighet ved første smakebit. Ovnsbakt blir blomkålen noe helt annet enn den litt trauste, kokte kålen mange av oss vokste opp med. Den får en mer definert smak, ikke minst i de litt småbrente endene.

Dette er ingen tradisjonell meze, men som med mye av dagens israelske mat er den sterkt inspirert av smakene og tradisjonene som sitter i gatene og veggene i Midtøsten. Ovnsbakt står blomkålen utrolig godt til andre jordaktige smaker, og her bygger spisskummen, hasselnøtter og tahini fra sesamfrø alle opp under et smaksregister hvor elementene gjør hverandre bedre. Gir en raus skål til mezebordet, 3–4 porsjoner som kveldssnacks.

 

Blomkål med hasselnøtter og tahinisaus - oppskrift fra Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı.

Blomkål med hasselnøtter og tahinisaus

Ingredienser

  • 1 medium blomkål, skåret i passende buketter
  • 3–4 ss olivenolje 
  • 2 ts hele spisskummenfrø
  • 75 g (1 ¼ dl) hasselnøtter, helst uten skall
  • 50 g (½ dl) tahini
  • saften fra ½ sitron
  • vann
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm stekeovnen til 230 grader.
  2. Bland sammen blomkålbuketter, olivenolje, spisskummen, salt og pepper. Fordel på et stekebrett og stek midt i ovnen i 10 minutter.
  3. Skru ned temperaturen til 200 grader. Hell over hele hasselnøtter og fortsett å steke til blomkålen er klar og hasselnøttene begynner å få litt farge, 5–10 minutter.
  4. Mens blomkålen står i ovnen, lag tahinisaus ved å blande sammen tahini og sitronsaft. Spe med vann til konsistensen er litt tykkere enn kremfløte og smak til med salt og pepper.
  5. Server blomkålbukettene varme eller lune med tahinisaus over eller ved siden av.

På menyen: Sesongbaserte oppskrifter for januar

$
0
0

Slik spiser du godt med januars beste råvarer! 12 sesongbaserte retter som passer perfekt i januar måned.

Når januar nærmer seg, våkner den kontrære i meg. Skal alle andre ha nyttårsforsett, skal i alle fall ikke jeg ha det.

Jeg har altså ikke særlig tro på nyttårsforsetter. Ikke fordi jeg ikke tror mennesker ikke kan endre vaner. Tvert om. Men jeg har liten tro på at slike forsetter er rett måte å gjøre det på. Ofte er de urealistiske, eller de er gitt fordi «alle andre» gjør det mens vi innerst inne vet at vi aldri kommer til å holde dem mer enn noen få januar-dager. Og altfor ofte: Både urealistiske og uten sterke intensjoner.

Likevel er det noe litt annerledes over disse første dagene i januar. En følelse av blanke ark, muligheten til å legge de siste ukenes overdådighet bak seg og starte på nytt.

Litt, hver dag

En venn fortalte meg nylig at han ville bli bedre på å spise etter sesong. Det tenker jeg er en gode tanke å begynne året med. Ikke livsstilsomveltende, men like fullt et lite skritt i riktig retning. For slik kommer de varige endringene. Litt, hver dag, er mye mer gjennomførbart enn en stor omveltning fra en dag til neste.

På sikt er det slik resultatene kommer.

Å spise sesongbasert er viktig for meg. Det er da maten smaker best. En tomatsalat i august og i januar er to helt forskjellige ting. Sunnere er det også, om ikke annet fordi grønnsakene blir mer attraktive. Da spiser du mer av dem, og mindre kjøtt eller pasta.

Månedsmeny

Der jeg i fjor la ut en del ukemenyer, vil jeg i år ta for meg sesongbasert mat. Rundt hvert månedsskifte, vil jeg legge ut forslag til retter som passer i måneden som står foran oss. Retter som i hovedsak baserer seg på ingredienser som er i sesong, og som også passer stemningen vi befinner oss i. 

Å begynne i januar er riktignok en utfordring. For hva er egentlig i sesong i Norge i januar?

Urter, rotgrønnsaker og sitrus

Ikke så veldig mye, for å være helt ærlig. Ifølge sesongkalenderen til Bama, en god kilde til hva norske bønder leverer akkurat nå der du bor, er urter, grønn salat, agurk og cherry-tomater det eneste norskproduserte denne måneden. 

Jeg tenker at urter er et utmerket utgangspunkt for januar. Friske smaker, en motpol til julas overdådighet. Kanskje vil du også spise mer grønnsaksbasert. Få ting løfter smaken på grønnsaker så mye som en raus håndfull urter, om du så skal smaksette en varm rett eller beholde dem friske.

Glem heller ikke rotgrønnsakene som ble høstet for en stund siden. De holder seg godt gjennom vinteren gjennom.

Av importerte varer, er sitrusfruktene på sitt beste akkurat nå. Jeg spiser appelsin hver dag på denne tiden av året. Ingen grunn til å vente til påske! Sitronen er også saftig og ekstra frisk om dagen. Nå er også tiden for å  bruke granateple, som også er en vinterfrukt.

Med relativt få ferske råvarer, grip muligheten til å bruke det du har i kjøkkenskapet. Tørkede og hermetiserte belgfrukter og korn er ypperlig på menyen i januar.

På menyen: Sesongbaserte oppskrifter for januar

Her er 12 retter som passer utmerket i januar for deg som vil bruke ingrediensene som nå er på sitt aller beste.

Vinter-tabbouleh med eple, granateple og firik
Vinter-tabbouleh
(Oppskrift hos Smak.no)
Linsesuppe med bulgur og ris (Ezogelin corbasi)
Foto: Bahar Kitapcı.
Linsesuppe med bulgur og ris
(Ezogelin corbasi)
Oppskrift i
«Hummus & granateple» s. 58
Harissagryte fra Hummus & granateple av Vidar Bergum
Foto: Bahar Kitapcı

Harissagryte

Oppskrift i
«Hummus & granateple» s.157

Vegetarisk shepherd’s pie med smak av Midtøsten

$
0
0
Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Da jeg bodde i England, spiste jeg nesten aldri klassisk engelsk mat. Når jeg likevel får lyst på det, lager jeg den med helt andre smaker enn de britiske. Og jeg tør påstå at vegetarisk shepherd’s pie med smak av Midtøsten er bedre enn originalen!

Shepherd’s pie var lenge bannlyst hjemme hos oss. Samboeren min gikk flere år på kostskole i England, et fantastisk utgangspunkt for livet, men knapt noen kulinarisk højdare. Aller sterkest satt minnene om smakløs og overkokt lasagne, med shepherd’s pie som en god nummer to.

Tiden leger heldigvis de fleste sår, i alle fall sånn noenlunde. Nå har egentlig ikke shepherd’s pie noen gang stått særlig høyt på ønskelisten min over retter jeg har lyst på uansett, så noen stor krise har det ikke vært. Selv om jeg har bodd ti år i England, så jeg aldri til den regnvåte øya i matveien.

Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul
Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Ikke akkurat klassisk britisk

Noen ganger er det sånn at man må bort fra noe, før man savner det. Eller, jeg vet ikke om jeg noen gang har savnet shepherd’s pie. Men, i høst begynte jeg likevel å leke med tanken om å gjøre noe i den retningen. Stikkordet er «i den retningen».

Da jeg så Ina fra Mat på bordets fristende vegetar-versjon, skjønte jeg at det også for meg måtte bli en lettere variant. Uten kjøtt.

Og passer ikke krydder typisk for Midtøsten godt til å få masse smak på gryta under potetmoslokket, mon tro? Jommen om det gjør!

Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul
Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Å lage shepherd’s pie krever litt innsats, men vanskelig er det ikke. Veldig lang tid tar det heller ikke. På en drøy halvtime er det meste gjort, og du trenger bare å vente mens paien godgjør seg i ovnen. Lager du dessuten stor porsjon, har du middag i to dager!

Det fordrer likevel at du må ha flere baller i luften samtidig. Begynn med å sette aubergine i ovn og å koke poteter og sellerirot. Mens de passer seg selv, lager du selve gryta.

Noen tips på veien

Jeg har lagd denne flere ganger, også med ferdigkokte linser på boks. Det går forsåvidt fint, men de blir så overkokte etter turen i ovnen at konsistensen blir i overkant myk for min del.

Jeg anbefaler derfor å bruke tørre grønne linser her om du kan, og gjerne puy- eller belugalinser om du har det. De holder formen enda bedre, og gir retten litt mer bitt. Må du likevel bruke ferdigkokte linser på boks, ha dem i sammen med auberginene. En boks med ferdigkokte linser på 400 g, tilsvarer drøye 100 g tørre grønne linser. Røde linser oppfører seg helt annerledes og kan ikke brukes i stedet for grønne linser.

Server paien med en salat som har godt med tygg og syre i seg. Finhakket rotfruktsalat eller denne friske, sprø vintersalaten passer utmerket! Har du rødkål, passer den populære rødkålsalaten med appelsin og hasselnøtter også utmerket til. Gir fire rause porsjoner.

Vegetarisk shepherd's pie med smak av Midtøsten - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Vegetarisk shepherd’s pie med smak av Midtøsten

Ingredienser

  • 2 store aubergine, halvparten av skallet skrelt av (så du får striper som en sebra), deretter skåret i 3 cm terninger
  • 6 ss olivenolje
  • 1 ts hel karve
  • 1 ts hel spisskummen (evt. malt)
  • 1 løk, delt i to og skåret i strimler
  • 2 søtpaprika, frø og kjerne fjernet, skåret i strimler
  • 3 hvitløksfedd, finhakket
  • 2 ts tyrkiske chiliflak (pul biber), eller annen type chiliflak etter smak
  • 0,5 ts røkte tyrkiske chiliflak (isot biber) (kan sløyfes)
  • 0,5 ss paprikapuré (eller tomatpuré)
  • 400 g knuste/hakkede tomater (hermetisk eller friske om tomater er i sesong)
  • 200 g grønne linser
  • 50 g frikeh eller bulgur
  • 6 dl vann eller kraft
  • salt og pepper

Potetmoslokk

  • 600 g (skrelte) poteter, skåret i store biter
  • 150 g skrelt sellerirot, skåret i store biter
  • 50 g smør
  • 2 ss extra virgin olivenolje
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm stekeovnen til 230 grader, over- og undervarme.
  2. Bland aubergineterninger med 3 ss olivenolje og litt salt. fordel på et stekebrett kledd med bakepapir. Stek i ovnen til den er brun i kantene og mør inni, 20-25 minutter. Skru ned temperaturen til 200 grader.
  3. Samtidig, lag potetmos ved å koke potet og sellerirot møre i lettsaltet vann. Renn av. Mos og bland sammen med smør og extra virgin olivenolje. Resultatet blir best om du bruker en potetpresse og så blander inn fettet. Smak til med salt og pepper. 
  4. Samtidig, varm en tykkbunnet kasserolle over medium varme. Ha i karve og spisskummen. (Bruker du malte krydder, tilsett dem sammen med hvitløksfeddene senere.) Rist til det lukter godt, 30-45 sekunder. Ha så i olivenolje, løk og paprika. Fres til løken begynner å mykne, 8-10 minutter. Rør jevnlig. Ha i hvitløksfedd, chiliflak og paprikapuré (om du har) eller tomatpuré. Fres videre i ett minutt. Ha så i hakkede tomater. Rør godt sammen. Ha til slutt i grønne linser, frikeh (eller bulgur) og 6 dl vann eller kraft. Kok opp, sett på lokk og skru ned varmen til lav. La putre i 10 minutter. Smak til med salt og pepper, og eventuelt mer chili om du liker det sterkt.
  5. Vend inn aubergine i sausen. Er kasserollen din ovnsfast og uten for høye kanter, fordel potetmosen over. Hvis ikke, ha sausen over i en ildfast form og fordel potetmosen over. Det er best å ha på potetmosen i små klatter heller enn å prøve å spre den utover. Jeg bruker en gaffel til dette. Sett i ovnen til potetmosen har fått farge og det bobler godt på sidene, 25-30 minutter. Avkjøl i 10 minutter før du serverer.

Rødbete- og sitrussalat

$
0
0
Rødbete- og sitrussalat med valnøtter og oliven - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Det er viktig å spise salat også på vinteren. Heldigvis er det mange gode grønnsaker du kan bruke til formålet også nå. Rødbeter og sitrusfrukter, for eksempel. Slik lager du en frisk og herlig rødbete- og sitrussalat med oliven og valnøtter!

Jeg er blitt opptatt av sesongene.

Ikke fotballsesongen, eller turistsesongen, eller hekkesesongen. Men når på året ingrediensene er på sitt beste.

Det vi glemte på veien

Våre forfedre visste alt om dette. De hadde ikke drivhustomater eller granatepler som kom fra Tyrkia på vinteren og Peru på sommeren. De måtte spise av det jorda ga dem, når den ga det. Skulle det spises på et annet tidspunkt, måtte det preserveres, noe som ga andre smaker og bruksområder.

Etter noen tiår hvor alle metoder som forlenget vekstsesongen, holdbarheten og utseende på råvarene våre, ble sett på som fremskritt, innser stadig flere hva vi ofte glemte.

Smaken.

Rødbete- og sitrussalat med valnøtter og oliven - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

For noen råvarer gjelder det mer enn andre. En vintertomat og en solmoden sommertomat, er som to helt forskjellige frukter. En aubergine i og utenfor sesong, er det mindre forskjell på.

Mange fordeler ved å spise etter sesong

Men å spise i sesong har flere fordeler. Også utover de åpenbare, som miljø- og helsefordelene ved å spise mer kortreist og naturlig.

Følger du sesongene, spiser du automatisk mer variert. Dessuten vil du finne at du vil glede deg ekstra mye til du igjen kan spise tomater på sommeren, eller rotgrønnsaker på vinteren. Pussig nok er det mye matglede i å nekte seg selv noe i en periode.

Denne retten er sterkt inspirert av en av mine favorittbøker om dagen, Six Seasons av Joshua McFadden. Boka deler året inn i seks sesonger (han deler sommeren inn i tre). Den var en av kritikerfavorittene internasjonalt da den kom ut i 2017.

I jakten på en god oppskrift for rødbetene jeg kjøpte på markedet, fant jeg en rødbete- og sitrussalat i kapitlet for høst. Både i Norge og i Tyrkia passer den enda bedre på vinteren. Jeg har gjort noen justeringer, men grunnidéen er den samme. Søte rødbeter, søt og syrlig sitrus, bitre oliven og friske urter. Utrolig godt!

Jeg serverte min rødbete- og sitrussalat med halloumi og ferskt surdeigsbrød til. En herlig lunsj! Jeg tenker at den også passer utmerket som eneste siderett til fisk. Gir 3-4 porsjoner.

Rødbete- og sitrussalat med valnøtter og oliven - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Rødbete- og sitrussalat

Inspirert av Roasted Beet, Citrus, and Olive Salad with Horseradish i boka Six Seasons av Joshua McFadden.

Ingredienser

  • 400 g rødbeter i ca samme størrelse
  • 2 håndfuller (ca 40 g) valnøtter
  • 2 appelsiner
  • 1 sitron
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ts sumak
  • 0,5 ts tyrkiske chiliflak (pul biber) eller en klype cayennepepper
  • 4 ss extra virgin olivenolje
  • to rause håndfuller (30g) blader fra bladpersille (fra en bunt på ca 75g)
  • 15 svarte oliven (helst av den skrukkete typen), uten stein og revet i 2-3 biter
  • 4 vårløk, finsnittet på skrå
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm stekeovnen til 200 grader, over- og undervarme.
  2. Vask rødbetene godt. Kutt av topp og bunn. Dersom de er veldig forskjellige i størrelse, del de største i to. Ha over i en ovnsform som passer dem fint. Hell i vann så det dekker 0,5 centimeter opp langs kanten. Dekk med folie. Bak i ovnen til rødbetene er møre, 45 minutter til en time eller mer, avhengig av hvor store rødbetene er. Sett til side for avkjøling.
  3. Rist valnøtter i ovnen i 6 minutter. Sett til side for avkjøling.
  4. Skjær topp og bunn av appelsinene. Skjær av skall og det hvite. Skjær så ut hver enkelt båt, så du får med kun fruktkjøttet og veggene sitter igjen. Del båtene i to. Ta vare på saftene som renner ut. Gjør det samme med 8 sitronbåter.
  5. Bland sammen hvitvinseddik, sumak, tyrkiske chiliflak, 0,5 ts salt og litt nykvernet svart pepper. Ha i saftene fra utskjæringen av sitrusfruktene. Skvis ut juicerestene som sitter igjen i appelsin-skroget. Bland godt sammen.
  6. Skjær rødbetene i passe biter. Bland sammen med dressingen. La stå i 10 minutter.
  7. Riv ristede valnøtter i grove biter. Ha over rødbetene sammen med appelsinbåter, sitronbåter, bladpersille, oliven, vårløk og extra virgin olivenolje. Smak til med mer eddik, salt eller pepper, om nødendig. Bland sammen og server umiddelbart.

Pide med ost og egg (Tyrkisk «pizza» med ost og egg)

$
0
0
Pide med ost og egg (Tyrkisk «pizza» med ost og egg) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Når vinterkulda sprenger på, er det lite som smaker så godt som smeltet ost. Når jeg tenker meg om, er det sjelden mye som slår smeltet ost. Som i denne tyrkiske varianten av pizza: Pide med ost og egg.

Første helga i januar, satte vi oss i bilen og kjørte østover. Målet vårt lå tre og en halv time unna, like ved motorveien på vei mot Ankara. Gerede.

Skimat

Gerede er et lite tettsted, i norsk målestokk ville det kanskje endog blitt kalt småby, som best kan beskrives som forlatt. Kanskje ikke så rart, beliggende i høylandet som det er, verken her eller der uten betydningsfulle byer i nærheten. Tilsynelatende har svært lite skjedd siden stedet sendte sine unge menn til Istanbul for å være kokker på det osmanske palasskjøkkenet frem til det osmanske rikets oppløsning for hundre år siden.

Området har likevel mye gående for seg. Naturen er vill og vakker. Klimaet kan være heftig, men solskinnsdagene er helt nydelige. Som lesere av mine Postkort fra Istanbul vet, er Gerede også hjemsted for en av Tyrkias få langrennsløyper. Det var disse løypene som trakk oss hit denne helga.

Og du vet hvordan det beste med en tur på ski ofte er grillpølsa på bålet, appelsinen og Kvikk-Lunsjen i lomma, knallhard fra eksponering til kuldegradene? Aldri smaker de bedre enn akkurat på skitur.

Den Gerede-iske ekvivalenten er pide på Üc Yildiz, tettstedets mer eller mindre eneste restaurant med det klingende navnet Tre Stjerner.

Pide fra Uc Yildiz i Gerede, Tyrkia
Perfekt pide fra Üç Yıldız i Gerede, Tyrkia.

Det som gjør en god pide

Som grillpølse og hard Kvikk-Lunsj, smaker også pide mye bedre etter noen timer ute, alene i vill og vakker natur. Men det er også noe med akkurat pide-en hos Üc Yildiz som gjør den bedre enn andre pide.

Deigen er akkurat passe tykk. Litt tykkere enn tynn italiensk pizza, men ikke veldig. Den har også akkurat passe bitt. Ikke sprø, men heller ikke myk. Og pidekokken har akkurat rett mengde topping på. Ikke for lite, ikke for mye.

Alt dette har jeg prøvd å ta med meg når jeg lager min egen pide.

Forming av pide
Forming av pide

Klassiske toppinger

I motsetning til pizzamenyer, er pidemenyer som regel korte. Du får sjelden velge mellom mer enn 4-5 varianter, alltid de samme. Tyrkerne har sine bestemte måter å gjøre ting på, og sånn skal det gjøres. Never change a winning formula, som de sier på engelsk.

Selv går jeg som regel for varianten med biffstrimler, paprika og tomat, om det nå er hjemme eller ute. Men jeg blir stadig svakere for den med ost. Særlig når de knekker et egg over.

Pide med ost og egg (Tyrkisk «pizza» med ost og egg) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Det er noe den smeltede osten, helt fri for innblanding av tomatsaus, urter, løk eller andre smakstilsetninger. Det blir nesten som den ultimate kosematen. Helt perfekt for kalde vinterdager.

Lettere enn å lage pizza

Å lage pide selv er enda lettere enn å lage pizza. Når det kommer til deigen, er det egentlig formen som er annerledes. Toppingen er enklere, all den tid du ikke trenger å lage noen saus.

Derfor: Neste gang du får lyst på pizza, rydd bordet og prøv dens tyrkiske kusine i stedet.

Hos Uc Yildiz serverer de salat og cacik ved siden av. Hjemme pleier jeg å la det holde med en frisk salat. For eksempel en variant av denne vintersalaten, eller en enkel hakket salat om det er sommer. Oppskriften gir 6 pide, nok til 4-6 personer.

Pide med ost og egg (Tyrkisk «pizza» med ost og egg) - oppskrift fra Et kjøkken i Istanbul

Pide med ost og egg (Kaşarlı-yumurtalı pide)

Ingredienser

Deig
  • 550 g hvetemel
  • 1 ts sukker
  • 25 g fersk gjær eller 6 g tørrgjær (0,5 pakke)
  • 350 g (3,5 dl) kaldt eller romtemperert vann
  • 10 g salt
  • 1 ss olivenolje (gjerne extra virgin)
Fyll
  • 500 g revet ost, helst en blanding av mild (f.eks. Norvegia) og mer lagrede typer (f.eks. Cheddar)*
  • 6 egg
  • smør, til pensling
  • salt, pepper og chiliflak, til å strø over (valgfritt)

* Jeg bruker ca. 2/3-3/4 mild ost, resten smaksrik. For den som er i Tyrkia, bruker jeg taze kasar og eski kasar.

Sånn gjør jeg det

  1. Bland sammen 350 g hvetemel, sukker, gjær og vann. Dekk til og la stå til det bobler godt og har hevet seg til dobbel størrelse, typisk 30-45 minutter.
  2. Ha i resten av melet, salt og olivenolje. Kna til deigen er myk og smidig. Jeg bruker en kjøkkenmaskin og kjører på middels hastighet til deigen ikke sprekker når jeg strekker litt i den. Du skal greie å få et nesten gjennomsiktig «vindu» av deigen før den sprekker opp. Klarer du ikke det, bør deigen eltes litt mer. Det tar 5-10 minutter. Dekk til og la heve til dobbel størrelse. Det tar 1-2 timer. Sett gjerne deigen i kjøleskapet i inntil 24 timer for ekstra smakfull deig.
  3. Forvarm ovnen til høyeste varme. Sett inn en pizzasten eller bakesten, om du har.
  4. Del deigen i 6 like store biter og trill dem til runde emner. Dekk med et fuktet kjøkkenhåndkle.
  5. Ha godt med mel på kjøkkenbenken. Kjevle ett emne i samme retning frem og tilbake, så det får en avlang, oval form. Ha på mer mel underveis ved behov, så deigen ikke klistrer seg fast til kjevle eller underlag. Emnene har en tendens til å bli tynnere på midten, så kjevle gjerne litt mer i endene enn på midten.
  6. Ha godt med mel på en pizzaspade, skjærefjøl eller liknende som du kan bruke til å forflytte pide-en til ovnen. Jeg pleier å bruke en 50/50 blanding av rismel og hvetemel, men bare hvetemel går også fint. Ha den utkjevlede pide-en over på pizzaspaden. Har du ikke bakesten, har du den over på en langpanne kledd med bakepapir.
  7. Ha på revet ost langs midten. La det være igjen ca. 2 cm langs kanten rundt hele pide-en. Knekk et egg i midten. Brett over en langside, deretter den andre, så den ser ut som på bildet i teksten over. Jobb raskt så ikke eggehviten flyter utover. Klem igjen endene og strø over litt salt. Ha over i ovnen. Stek til osten begynner å få farge og egget ser stekt ut. Tips! Dersom ovnen din ikke blir like varm som min (300 grader), kan det hende pide-en må stå så lenge at egget blir overstekt. I så fall, ha i pide-en uten egg og knekk i egget halvveis i steketiden. Den enkleste måten å gjøre det på, er å knekke egget i en kopp først. Da er det lettere å ha det over pide-en i ovnen.
  8. Så snart pide-en er ute av ovnen, pensle kantene med godt med smør. Dryss over litt flaksalt, svart pepper eller chiliflak, om du vil. Skjær i skiver og gjenta så med de resterende pide-ene. Avhengig av hvor lange du lager dem, kan du steke to i gangen.
Viewing all 316 articles
Browse latest View live