Jeg har lenge servert nøtter og tørket frukt når jeg har besøk. Etter at jeg serverte salte mandler første gang er det ingen vei tilbake. Står de ikke på bordet nå, snakker folk om dem likevel, i håp om at de dukker opp neste gang. Så enkelt lager du dine egne sprø salte mandler!
Det overrasker neppe noen at kryddermarkedet er ett av mine favorittsteder i Istanbul. Mısır çarşısı, «Det egyptiske kryddermarkedet» som det heter på tyrkisk, ligger bare et par kilometer fra der jeg bor.
Inspirerende nøtteselgere
Jeg drar dit et par ganger i måneden for å fylle opp det som er i ferd med å gå tomt. Jeg kjøper nemlig det aller meste jeg trenger i løs vekt. Krydder, for eksempel, kjøper jeg 50 eller 100 gram av i gangen og oppbevarer i gamle syltetøyglass.
Det jeg kjøper aller mest av er likevel nøtter. For hvordan er det mulig å gå forbi bugnende boder fulle av friske nøtter og tørket frukt i alle fasonger og kvaliteter tomhendt?
Hasselnøtter og valnøtter
Aller mest går det i hasselnøtter. Jeg lager nemlig mitt eget hasselnøttpålegg og mørk nutella, og omsetningen på begge deler er høy her hjemme. Jeg lager ny batch om ikke hver uke, så i alle fall annenhver.
Valnøtter er også en gjenganger. Den er knall til å piffe opp nesten enhver salat, som denne hakkede vintersalaten jeg la ut før jul. Og, ikke minst, er den helt nødvendig i dipper som muhammara, som jeg ofte lager når jeg har besøk.
Men i dag handler det om tredjemann på vogna.
Mandlene.
Perfekte salte mandler
Jeg spiser ikke salt snacks til daglig. Setter en først i gang, er det fort gjort å havne på kjøret og spise for mye av det.
I Tyrkia er det veldig vanlig å servere nøtter og tørket frukt når du får besøk. Jeg har lenge servert dem rå, unntatt hasselnøttene, som jeg kjøper ferdig ristet. Men etter at jeg lagde salte mandler første gang, har jeg utvidet reportoaret.
Ikke at jeg har noe valg lenger. Står ikke de salte mandlene frem nå, mimres det raskt om hvor gode de mandlene jeg lagde en gang var. Dårlig skjult hint, der altså
Men, med gode ingredienser – enten det er snakk om mandler eller fetaost og urter – er det enkle som regel det beste. Legg mandlene i en varm, ramsalt lake i en halvtimes tid. Så er det bare å riste dem i ovnen. Ét voila – verdens beste salte mandler. Nydelige å se på er de også, som om de er børstet med diamantstøv.
Du har også full kontroll på hvor salte du vil ha dem. Vil du ha dem mindre salte, er det bare å la de ligge kortere tid i laken, eller bruk mindre salt i laken.
Idé og oppskrift har jeg hentet fra den fantastiske boka Six Seasons av amerikanske Joshua McFadden. Han beskriver hvordan han selv tok med seg oppskriften fra Roma. Oppskriften har altså vandret fra Roma via Oregon til Istanbul. Og nå, kanskje videre til deg? Gir 1 raus skål mandler.
Salte mandler
Basert på oppskriften Brined and Roasted Almonds i boka Six Seasons av Joshua McFadden.
Ingredienser
4 dl vann
100 g (ca 1 dl) salt
200 g (ca 5 dl) mandler
Sånn gjør jeg det
Kok opp vann. Ha i salt og rør rundt til oppløst. Nekter det å løse seg opp helt, ha i litt mer vann.
Så snart saltet er oppløst, ha i mandler og trekk av varmen. La stå i 15-30 minutter, avhengig av hvor salte du ønsker dem. Står de en full halvtime, blir de veldig salte, så det kan lønne seg å prøve litt mindre første gang.
Forvarm ovnen til 190 grader, over- og undervarme.
Renn av mandlene og fordel på et stekebrett kledd med bakepapir. Stek til mandlene begynner å bli lysebrune i midten, 10-12 minutter. Knekk en mandel for å sjekke fargen. De vil fremdeles være litt myke, men blir helt sprø etterhvert som de avkjøles. Avkjøl helt før servering.
Slik spiser du godt med råvarer i sesong i februar! Her får du noen tips, og 12 oppskrifter for februar som passer perfekt i vintersesongen.
Jeg blir stadig mer opptatt av å spise mat etter hva som er i sesong.
Det er litt som å gå på restaurant. Er du på fiskerestaurant, lønner det seg ofte å velge en fiskespesialitet – selv om du egentlig har lyst på biffen du også finner på menyen. Sannsynligheten er stor for at den biffen vil være skuffende. Snart ser du sjalu bort på dine sidekamerater, som gikk for torsk eller kveite.
Sånn er det også med grønnsaker. Når kalenderen på veggen viser februar, hjelper det ikke hvor mye du har lyst på tomatsalat med mozzarella. Jeg tør nesten garantere at du likevel vil bli mer fornøyd med rødbetesalat eller linsesuppe til forrett. Tomatene på denne tiden av året er en åpen invitasjon til skuffelse.
Inspirasjon til å bruke råvarer etter sesong
I den ånden har jeg startet serien «På menyen: Sesongbaserte oppskrifter», som skal gå månedlig gjennom hele 2019. Her får du litt tips om råvarer som er i sesong akkurat nå. Og masse oppskrifter for februar du kan la deg inspirere av denne måneden.
Vi nærmer oss senvinter, kanskje den vanskeligste tiden på året å spise sesongbasert. I gamle dager gikk det mye i fermentert, tørket og annen preservert mat fra året før. Det har de aller fleste sluttet med.
Det er lenge siden noen nye grønnsaker kom på kartet.
Selv begynner jeg å bli litt lei av rotgrønnsakene som holder seg vinteren gjennom. Drømmen om vårens første grønne vekster begynner å våkne.
Men det er ennå for tidlig for dem. De mange flotte bøndene rundt omkring forbereder en ny vekstsesong, men det er ennå en stund til resultatene kan høstes fra jorda.
Grønnsaker i sesong i februar
I stedet jobber jeg litt ekstra med rotgrønnsakene, som nå gjerne har vært lagret en stund. Jeg bruker dem fremdeles også i friske salater, men for å være helt ærlig er de nå aller best varmebehandlet. Fint da, at vinterværet gir ekstra lyst på kosemat.
Norske råvarer i sesong i februar er litt som januar. Rotgrønnsaker, sitrusfrukter, granateple og friske urter. Gjerne i kombinasjon.
Det er også en ypperlig tid for å spise mer fisk. Blant annet er det sesong for skrei.
Sjømaten jeg har tilgang til i Tyrkia er ganske annerledes enn den du finner i Norge. Jeg har derfor ikke så mange oppskrifter å by på her, men du finner mye inspirasjon til å bruke norsk sjømat hos for eksempel Mat på bordet, Spiselandslaget og Trines matblogg.
Fortsett å bruke det du har i kjøkkenskapet. Det er en fin tid å bruke belgfrukter som linser og bønner. Korn og kikerter er andre sikkerstikk.
Jeg vet at mange lesere som meg har tilhold i Tyrkia. Her er i tillegg blomkål, brokkoli og kål blant grønnsakene som er i sesong. Og heller ikke her oppheves tyngdelovene: Hold deg unna tomatene, også her.
Med relativt få ferske råvarer, grip muligheten til å bruke det du har i kjøkkenskapet. Tørkede og hermetiserte belgfrukter og korn er ypperlig å bruke i oppskrifter for februar.
På menyen: Sesongbaserte oppskrifter for februar
Her er 12 retter som passer utmerket i februar for deg som vil bruke ingrediensene som nå er på sitt aller beste.
Når fryseren er tom for brød og det bare ligger en tørr, liten skalk igjen på brødfjøla, setter jeg en brøddeig før jeg går og legger meg. Da har jeg eltefrie frokostrundstykker i tid til frokost neste dag.
Men det blir ikke brød på morgenen. Det er det ikke tid til. Brødet blir nemlig best om du lar det få noen timer også på morgenkvisten før du setter det i ovnen. Da lager jeg i stedet rundstykker. Frokostrundstykker.
Anvendelig deig
Noen ganger dobler jeg oppskriften, og lager rundstykker av halvparten. Den andre halvparten former jeg til ett stort eller to små brød.
Når rundstykkene er ute av ovnen og forsvunnet etter frokost, går brødet inn. Siden det er mye vann i brødet, og det har fått heve lenge, holder det seg fint og saftig til neste dag og vel så det.
De siste månedene har jeg riktignok vært på surdeigskjøret. Det har blitt lite gjærbakst. Surdeigsbrød har mye mer smak enn vanlig gjærbakst. Selv om jeg til vanlig foretrekker brød uten for mye frø og nøtter, følte jeg det var nødvendig nå, som om for å kompensere for den manglende surdeigsmaken.
Frokostrundstykker med solsikkefrø
For maksimal smak, rister jeg solsikkefrøene før jeg har dem i brøddeigen. Jeg lar dem også ligge en stund i vann, så de blir myke og fine. Dessuten gir de vannet en god smak som fordeler seg godt ut i rundstykkene. Ikke hopp over dette steget.
Jeg pleier å blande sammen deigen uten saltet først. Dette gir glutenet i melet bedre arbeidsforhold. Deigen blir dermed litt luftigere og lettere å jobbe med. Om du vil, kan du selvfølgelig hoppe over dette punktet og blande sammen alt på en gang.
Når du lager dem, husk for all del dette: Det går som regel bra. Selv det mest mislykkede hjemmebakte brød er som regel bedre enn kjøpt. Vær nøye når du måler opp ingrediensene, så er mye gjort. Det gjør ingenting om du klisser litt med deigen underveis, eller om du ikke får formet dem så fine. Du trenger heller ikke gjøre som meg, som lager runde rundstykker. Det går helt fint å bare strekke ut deigen litt og skjære den opp i passe biter, uten å forme dem noe mer enn det, slik jeg har gjort her. Litt mer rustikt, akkurat samme smak.
Jeg har kalt disse rundstykkene frokostrundstykker av en grunn. De er så raske å lage ferdige på morgenen, at du fint kan spise dem til frokost samme dag. Kanskje ikke på en vanlig ukedag, i løpet av de få minuttene du har før du må ut og på jobb. Men i alle fall i helgen, når du kanskje uansett har en time før resten av huset står opp, eller frokostlysten melder seg. Gir 6 store rundstykker.
Halvgrove eltefrie frokostrundstykker med solsikkefrø
Ingredienser
50 g solsikkefrø, ristet
420 g (4,2 dl) vann
300 g hvetemel
150 g sammalt hvetemel fin
50 g sammalt rugmel fin
1 ss hvetekli
1 ts fersk gjær eller 1/3 ts tørrgjær
10 g salt
Sånn gjør jeg det
Rist solsikkefrø i en tørr stekepanne. Ha over i en bolle og bland sammen med 100 g (1 dl) vann. Sett til side.
Bland sammen mel, hvetekli, gjær og resten av vannet (320 g/3,2 dl). Det blir en relativt hard deig. Du trenger ikke kna den, bare få den til å bli en homogen masse. Dekk til og la stå i 30-45 minutter.
Bland inn solsikkefrø (med vann) og salt. Jeg gjør dette ved å skvise deigen mellom fingrene mange ganger. Det kommer til å føles umulig å få dette til å bli en homogen deig igjen til å begynne med, men i løpet av kort tid blir den det likevel. Du skal nå ha fått en våt deig. Dekk til og la stå i 8-12 timer, gjerne over natten.
Sett inn en bakestein/pizzastein (om du har) og forvarm ovnen til 260 grader, eller høyeste temperatur om lavere. Bruk pizzafunksjon e.l. om ovnen din har det.
Ha deigen ut på en ren, men umelet, kjøkkenbenk. Dryss med litt mel og snu deigen på hodet. Jeg bruker en deigskrape til dette. Det er et billig og nyttig redskap i brødbakingen. Del deigen i 6 like store biter. Snu hver bit på hodet igjen og brett den inn mot midten, så den får en rund form. Legg med skjøtesiden ned på bakepapir. Blir du klissete på hendene, lønner det seg å fukte dem litt (men ikke for mye, da blir hendene for glatte – men det finner du fort ut av). Dekk til og la heve så lenge du har tid til, gjerne en time eller mer. Men har du hastverk, kan du fint steke dem etter 20 minutter.
Når du er klar til å steke, lag et lite snitt i toppen av hvert rundstykke. Jeg gjør det med en brødkniv. Det gjør at rundstykkene kan fortsette å heve i ovnen, og får en fin topp. Det blir finest om du gjør kuttet så horisontalt som mulig (ikke rett ned). Du kan også lage flere kutt eller lage mønster, om du vil ha det litt mer avansert. Ha i ovnen. Ha samtidig i en liten desiliter varmt vann nederst i ovnen for å skape damp og lukk døren med en gang.
Skru ned varmen til 230 grader og la stå i 12 minutter. Åpne så døren for å slippe ut damp. La stå til rundstykkene har fått fin farge, 8-10 minutter til (20 minutter eller mer totalt). Avkjøl før du spiser.
I morgen er det nøyaktig ett år siden min første bok kom i butikk. Boka lever fremdeles i beste velgående og fortsetter til alt overmål å selge bra. Her er høydepunktene. Og, ikke minst, tre oppskrifter fra Hummus & granateple!
Innlegget inneholder reklamelenker for Tanum. Det betyr at jeg får noen små prosenter om du følger lenken og velger å handle. Det hjelper meg å holde Et kjøkken i Istanbul gående. De aktuelle lenkene er merket med *.
Jeg tror ingen helt vet hva de begir seg ut på når de skriver kokebok for første gang. Det var en mye lengre og mer arbeidskrevende prosess enn jeg hadde sett for meg da jeg tok første steg mot å realisere idéen sommeren 2016.
Etter å ha finpusset idéen, kontaktet jeg forlag like før jul. Jeg fikk nærmest umiddelbar positiv respons. Denne boka var de interessert i! Store deler av 2017 gikk for min del med til research, skriving, omskriving, bildetaking og alt det andre som å skrive bok fører med seg. Først i begynnelsen av januar la vi siste hånd på verket.
Fantastisk fotograf
Særlig bildene var mye mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg. Jeg er utrolig glad for at Bahar Kitapci, en av Tyrkias ledende matfotografer, tok bildene. Hennes blikk og erfaring var uvurderlig for det ferdige produktet.
Det betyr ikke at det var jobbfritt for min del.
Vi brukte 9 dager på å ta alle bildene. Til hver dag med fotoshoot, brukte jeg typisk to hele dager på å forberede. Lage ferdig alt som kan lages ferdig, preppe det som kan preppes på forhånd. Dagen før fotoshoot begynte jeg som regel i 7-8-tiden på morgenen og holdt det gående til langt over midnatt.
Selfie med fotograf Bahar etter aller siste fotoshoot ved kryddermarkedet i Istanbul i september 2017.
Klokka 9 satte vi i gang med bildene og holdt på til lyset ble for dårlig i 18-19-tiden. Hele veien var jeg med på alt, fra å bestemme bakgrunner og tallerkener til å lage, legge opp og style mat. Det var selvfølgelig teamarbeid, og jeg stolte mye på Bahar. Men det var alltid jeg som hadde siste ord. Kan tro jeg var sliten da jeg kom hjem etter en time i Istanbuls notoriske trafikkø!
Med så mange komplimenter for bildene og bokas visuelle fremtoning, var det likevel mer enn verdt all den harde jobbingen!
Rett inn på topplista
Jeg var spent da boka endelig fant veien ut i bokhandelen på denne dagen i fjor. Responsen fra bokhandlene hadde vært litt så som så. Jeg var likevel ikke bekymret, selv om jeg kanskje ikke hadde de helt store forventningene. Jeg håpet at boka var god nok til at jungeltelegrafen gjorde jobben etter hvert.
Gleden var derfor desto større da boka fløy den rett inn på topplista! I sin aller første uke i salg var «Hummus & granateple» den 10. bestselgende faktaboka i Norge. Det skal jeg love ble feiret
Bred og positiv medieomtale
Samtidig visste jeg jo også at mediene var mer interessert i denne boka enn de fleste kokebøker. Allerede før utgivelsen hadde jeg gjort intervjuer med Dagbladet og VG, som ble publisert mot slutten av februar.
I løpet av senvinteren og våren fulgte det meste som kryper og går av magasiner i løpet av senvinteren og våren. Hjemmet, Familien, Kamille, Stella, Rom123 og mange fler brukte spalteplass på boka. Mange ga også leserne en smakebit, med oppskrifter fra boka. Adresseavisen og Trønderbladet, lokalavisen der jeg kommer fra, ga meg også bred omtale.
Reportasje i Søndagsrevyen
Faksimile: NRK Søndagsrevyen.
Prikken over i-en var likevel da jeg ble kontaktet av Sidsel Wold, NRKs dyktige utenrikskorrespondent i Istanbul. Hun hadde hørt om meg for lenge siden, og nå ville hun gjerne lage reportasje om meg til Søndagsrevyen. Ville jeg være med på det? Om jeg ville!
Boka hadde solgt jevnt og godt utover vinteren og våren, et sikkert tegn på at boka var blitt fanget opp av jungeltelegrafen. Det tydet også tilbakemeldingene i innboksen min på. Rett som det var fikk jeg melding fra folk som hadde fått sett boka på venninnekveld eller hørt noen snakke om den. Og dermed rett og slett bare måtte ha boka selv også!
Før sommeren nærmet første opplag seg utsolgt, og i juli kom 2. opplag inn i butikk.
Likevel stoppet det på langt nær der. Selv med sterk konkurranse fra både kjendiskokker og bloggere som kom med nye bøker i løpet av høsten, solgte boka så godt før jul at boka igjen nærmet seg utsolgt fra lager! I Trøndelag var boka så populær at den knapt var å få tak i de siste dagene før julaften, selv om de største bokhandlene der hadde tatt inn store kvanta bare en uke tidligere. Dermed går boka i løpet av kort tid igjen i trykken, for 3. opplag!
Har du kjøpt boka ennå?
Da jeg spurte mine følgere på Instagram om de hadde kjøpt boka for en stund siden ble jeg nesten overveldet. Godt over 60% hadde kjøpt den!
Det betyr mye for meg at så mange har kjøpt boka. Det er det som gjør at jeg kan fortsette å drive med det jeg gjør. Hadde boka gått dårlig, hadde jeg antakelig også måtte lagt ned Et kjøkken i Istanbul. Jeg legger ned så mye arbeid her, at jeg er helt avhengig av å skape noe inntekt for å få det til å gå rundt.
Har du ikke fått tak i boka ennå, er det selvfølgelig ikke for sent. Du finner «Hummus & granateple» i de aller fleste bokhandler rundt om i Norge. Har de den ikke inne hos din lokale bokhandel, kan de enkelt ta den inn for deg. Bare spør betjeningen.
Du kan også kjøpe den på nett. Følger du lenken under, får du boka tilsendt rett hjem, og jeg får noen prosenter fra Tanum.
Det er ingenting som gleder meg mer enn alle meldingene jeg får fra deg som bruker boka. Jeg er aktiv på Instagram, så tag meg gjerne der med @vidarbergum og #hummusoggranateple om du legger ut noe du har lagd fra boka!
Her er et knippe av retter lesere nylig har lagt ut:
Kommer det en oppfølger?
Jeg har for lengst mistet tallet på hvor mange ganger jeg har blitt spurt om når neste bok kommer. Fra starten av har jeg ikke lagt skjul på at jeg at jeg stortrives med å jobbe med mat. Researche, skrive, teste, lage, dele. Hele pakka! Får jeg muligheten, skal det i alle fall ikke stå på meg.
Den beste måten å sikre deg nyheter om eventuelle nye bøker fra denne kanten, er å melde deg på mine nyhetsbrev. Da lover jeg at du vil være den første som får vite om både det og andre spennende prosjekter!
Meld deg på ved å fylle ut skjemaet under.
Tre oppskrifter fra Hummus & granateple
For å feire den suksessrike ettåringen, deler jeg i dag tre oppskrifter fra boka med deg! Dette er selvfølgelig velkjente oppskrifter for deg som allerede eier boka. Kanskje de likevel gir deg inspirasjon til å plukke opp og prøve en ny oppskrift fra Hummus & granateple denne helga? Husk i så fall å dele bilde med meg på Instagram, om du er aktiv der
Alle disse oppskriftene er også publisert på nett før i forbindelse med omtale av boka. De gir et godt bilde av maten du finner i Hummus & granateple. Enkel, fargerik og smakfull mat. En blanding av tradisjoner og moderne vrier. Mye grønnsaker, litt kjøtt.
3 auberginer (ca. 750–800 g), skrelt i sebramønster og skåret i terninger
1 løk, finhakket
1 spisspaprika, kjerne og frø fjernet og skåret i biter
2 hvitløksfedd, skåret i tynne skiver
1 ss tomatpuré
1 ts sukker
400 g flådde, hakkede tomater (hermetiske eller friske)
grovhakket bladpersille, til garnityr (kan sløyfes)
salt og pepper
Sånn gjør jeg det
Forvarm stekeovnen til 220 grader.
Bland aubergineterningene med ¾ dl olivenolje og litt salt og pepper. Fordel på en stor bakeplate og stek midt i ovnen til de er myke, 20–25 minutter. Ikke åpne ovnsdøren før 20 minutter er gått, auberginene kan bli tørre hvis du slipper ut dampen som skapes for tidlig.
Stek løk og paprika i 2 ss olivenolje i en tykkbunnet kasserolle eller stor panne på medium varme til løken er myk, men ikke brun, 8-10 minutter. Rør jevnlig. Tilsett hvitløk og fres videre i ett minutt. Ha i tomatpuré, sukker og tomat, bland godt og la putre til sausen er ganske konsentrert og har mye smak, 10–15 minutter. Rør om av og til, og spe på med litt vann om det blir for konsentrert.
Vend de bakte aubergineterningene forsiktig inn i sausen. Dersom noen biter ennå ikke er helt myke, sett på lokk og la stå på lav varme til alle bitene er helt myke. Trekk av varmen og avkjøl med lokket på.
Server med et dryss bladpersille på toppen, om du har.
Bland sammen blomkålbuketter, olivenolje, spisskummen, salt og pepper. Fordel på et stekebrett og stek midt i ovnen i 10 minutter.
Skru ned temperaturen til 200 grader. Hell over hele hasselnøtter og fortsett å steke til blomkålen er klar og hasselnøttene begynner å få litt farge, 5–10 minutter.
Mens blomkålen står i ovnen, lag tahinisaus ved å blande sammen tahini og sitronsaft. Spe med vann til konsistensen er litt tykkere enn kremfløte og smak til med salt og pepper.
Server blomkålbukettene varme eller lune med tahinisaus over eller ved siden av.
1 ts tyrkiske chiliflak (pul biber) eller en klype vanlige chiliflak eller cayennepepper
½ ts salt
¼ ts svart pepper
Potet og tomat
500 g potet, skrelt eller godt vasket og skåret i 4–5 mm tykke skiver
1 stor gulrot (ca. 150 g), skrelt eller godt vasket og skåret i 4–5 mm tykke skiver
4–5 lange, tynne tyrkiske paprika eller 1 vanlig grønn paprika, frø og hinne fjernet, i store biter eller strimler
1 x 400 g boks hakkede tomater + 2 dl kokende vann
2 ss olivenolje
salt og pepper
Sånn gjør jeg det
Forvarm stekeovnen til 200 grader.
Bland alle ingrediensene til kjøttbollene godt sammen. Form til 8–10 like store kjøttboller (ikke flere – da blir de så små at de kan bli litt tørre).
Forkok potetskivene i lettsaltet vann i 5 minutter. Slå av vannet. Du kan droppe dette punktet, men du sparer mer enn 5 minutter i steketid etterpå, da potetene gjerne tar lengst tid.
Fordel potetskivene i en liten langpanne. Ha over gulrot og paprika. Legg kjøttbollene oppå grønnsakene. Bland tomat, vann, olivenolje og litt salt og pepper sammen og kjør med en stavmikser om du har (hvis ikke rører du dem bare sammen). Hell tomatsausen over kjøttbollene og grønnsakene.
Stek midt i ovnen til potetene er møre og sausen har tyknet litt, vanligvis 40–45 minutter, men opptil en time eller mer om potetskivene er tykke og du droppet forkokingen. Om kjøttbollene er gjennomstekte og potetene fremdeles harde, kan du ta ut kjøttbollene og sette dem inn igjen når potetene er møre. Slik unngår du at kjøttet blir tørt. Server rykende varmt.
Tips
I Tyrkia lages tomatsausen av tomatpuré og vann. Kommersielt produsert tomatpuré har ofte en litt besk og bitter smak som kommer frem om du bruker mye av den, så i Norge bruker jeg hakkede tomater i stedet. Har du tilgang til soltørket tomatpuré av god kvalitet, kan du bruke 75 g tomatpuré, 1 ts sukker og 5 dl vann i stedet for hakkede tomater fra boks og vann for å lage tomatsausen i steg 4.
Når det skal gå raskt, er det ikke alltid like lett å tenke ut noe som samtidig er både sunt og godt. På slike dager går jeg ofte til oppskrifter med grønne linser. Denne retten av linser med brokkoli, sellerirot og tahiniyoghurt er en enkel, rask og sikker vinner på hverdagens kjøttfrie dager!
I mitt kjøkkenskap står det alltid et glass eller to med linser.
Aller mest glad er jeg i de mindre linsene, som puylinser og belugalinser. De holder formen bedre ved koking, og gir mer tekstur til retten. Der de litt større grønne linsene ofte ser litt tørre og triste ut etter koking, er disse typene om minst like fine som da de gikk i kasserollen.
Tørre linser – lettere å koke enn du kanskje tror
Linser er den enkleste belgfrukten å ha med å gjøre. I motsetning til hva enkelte tror, trenger de ikke bløtlegges. Du koker dem likevel på 15-20 minutter. Ikke vanskeligere enn ris eller bulgur! Har du mulighet til å kjøpe tørre linser, anbefaler jeg det sterkt fremfor de ferdigkokte på boks, som ofte er blass i både smak, farge og tekstur.
Et lite tips til neste gang du vil ha no raskt og enkelt, men også sunt og godt, til middag: Ikke glem linsene.
I slike situasjoner er nettopp linsene en gjenganger hos meg. Mens de putrer på komfyren, slenger jeg noen grønnsaker i ovnen. Når linsene er ferdige, blander jeg inn noen urter og topper med grønnsakene.
Kanskje topper jeg med noe annet godt, som en enkel saus. Jeg liker best kalde sause basert på yoghurt eller tahini – eller begge deler. Gjort på ett minutt, og ingen fare for at sausen skiller seg, brenner seg eller i det hele tatt ikke oppfører seg som den skal. Like godt hver gang!
Enklere enn det ser ut til
Dette er altså en variant over dette temaet. Det ser kanskje litt mye ut når du ser på oppskriften, men det er det virkelig ikke!
Den er litt ekstra forseggjort, all den tid jeg begynner med å surre en løk før jeg har i linsene. For ekstra smak, har jeg dessuten flere godsaker i sammen med linsene. Mandler gir en fin kontrast til linsene, men kan fint sløyfes om du ikke har dem for hånden, eller har allergi.
Derfra og inn er det imidlertid veldig enkelt. Grønnsaker i ovn mens linsene koker, og en et-minutts saus av yoghurt og tahini. Et voila! Middagen er klar.
Har du ikke smakt ovnsbakt brokkoli før, er det bare å glede seg! Endene blir småbrent, mens selve brokkolismaken intensiveres. Utrolig godt som topping her. Selleriroten gir en fin balanse. Du kan selvfølgelig bruke andre grønnsaker om du ønsker det.
Server denne retten til lunsj, som en lett middag, eller tilbehør til kjøtt eller fisk. For en ekstra fyldig vegetarmiddag, stek noen skiver halloumi til. Gir to porsjoner som lunsj, litt mer som siderett.
0,25 ts røykte tyrkiske chiliflak (isot biber) (kan sløyfes eller erstattes med røykt paprika)
1 laurbærblad
150 g grønne eller brune linser (helst puy- eller belugalinser)
vann
en raus håndfull (15 g) friske urter som bladpersille, mynte eller koriander (uten tykke stilker)
2 ss extra virgin olivenolje
salt og pepper
Grønnsaker
1 liten brokkoli, i buketter
1 liten sellerirot, skåret i biter
2 ss olivenolje
salt og pepper
Tahiniyoghurt
100 g yoghurt
1 ss tahini
1 ss extra virgin olivenolje
1 ss sitronsaft
vann
salt og pepper
Sånn gjør jeg det
Forvarm ovnen til 220 grader, over- og undervarme.
Bland brokkoli og sellerirot med olivenolje og raust med salt og pepper. Fordel i en stor ovnsform, så ingen biter ligger oppå hverandre. Stek midt i ovnen til grønnsakene er møre og har fått farge i kantene, 15-30 minutter, avhengig av hvor store biter du lagde.
Samtidig, varm en tykkbunnet stekepanne eller kasserolle du har lokk til over medium varme. Ha i 3 ss olivenolje og løk. Fres til løken er myk, men ikke har fått farge, 8-10 minutter. Rør jevnlig.
Ha i mandler, hvitløk, krydder og laurbærblad. Fres videre i 2 minutter under konstant omrøring. Ha så i linser, 4 dl vann og litt salt og pepper. Kok opp, sett på lokk og skru ned varmen til lav. La putre til linsene er møre, men fremdeles har tyggemotstand, typisk 15-20 minutter. Bland inn urter og extra virgin olivenolje, og smak til med salt og pepper, rett før servering.
Lag tahiniyoghurt ved å blande sammen yoghurt, tahini, extra virgin olivenolje og sitronsaft. Er den litt fast, spe med en skvett vann til du har en konsistens et sted mellom tykk fløte og tynn yoghurt. Smak til med salt og pepper.
Fordel linsene på serveringsfat. Topp med bakte grønnsaker og tahiniyoghurt.
Tips! Er du i Tyrkia, finner du belugalinser i supermarkeder med godt utvalg. Grønne linser som minner om puylinser finner du hos enkelte bakliyat-sjapper som doğal mercimek eller kapaklı mercimek.
Med dukkah i kjøkkenskapet kan du oppgradere nesten enhver rett. Med null innsats! Dukkah er en egyptisk krydderblanding med nøtter som passer utmerket til alt fra salater til speilegg eller som dipp til brød før maten. Enkelt å lage er det óg – og den holder seg i månedsvis!
Hadde du ikke råd til middag, hadde du i alle fall brød med dukkah. Ifølge boka Manners and Customs of the Modern Egyptians fra 1860, var dette et ikke uvanlig måltid blant landets fattigfolk.
Skjønt, dukkah er ikke fattigmannskost. Den er intet mindre enn en av egypternes aller mest kjære spesialiteter. Omfavnet av hele samfunnet.
En mellomting mellom krydderblanding og meze
Jeg har kalt det en krydderblanding med nøtter, men det er mer i mangel på et godt norsk ord enn noe annet. I Claudia Rodens ikoniske bok The Book of Middle Eastern Cooking fra 1968, er dukkah den aller første oppskriften i meze-kapitlet. Det sier noe om rettens plass i matkulturen.
Den viser også at dette er mye mer enn en krydderblanding. Du bruker ikke dukkah til å krydre en gryte, for eksempel. Den brukes som det vi på engelsk kaller condiment. Som ketsjup eller chilisaus (bare på andre ting enn du bruker ketsjup og chilisaus). (les videre for tips til hva jeg bruker den til)
Hva er dukkah?
Kjernen i dukkah er knuste hasselnøtter, sesamfrø og krydder. Korianderfrø og spisskummen er de viktigste krydderne. Konsistensen skal være malt, men grov. Mer som finhakkede nøtter enn malte krydder.
Som med all mat med lange tradisjoner og opphøyd status, finnes det like mange varianter av dukkah som det finnes hjem som spiser det. Forholdstallene mellom de forskjellige elementene kan variere mye. Noen tilsetter også andre krydder, som merian, karve, nigellafrø, mynte eller za’atar. Noen eldre oppskrifter bruker ristede kikerter i stedet for hasselnøtter.
Rodens oppskrift har siden spredt seg verden rundt. Mange har videreutviklet grunnoppskriften til å passe lokale ingredienser og smaker. Noen bruker frø – gresskarfrø, solsikkefrø, linfrø – i stedet for hasselnøtter. Noen bruker også lokale urter og krydder i stedet for koriander og spisskummen.
Når selv Roden omfavner denne utviklingen, må det være lov å la seg inspirere til å lage sin egen variant. Litt usikker er jeg dog på om jeg fremdeles vil kalle det dukkah.
Hva brukes dukkah til?
Dukkah kan brukes på nesten alt. Prøv det! Med fylde fra nøttene og en frisk kryddersmak, løfter den det meste av retter som trenger litt krønsj eller en oppgradering smaksmessig. Særlig god er den til å sette en ekstra spiss på hverdagsklassikere.
Prøv den på speilegg eller kokt egg. Vend inn en raus spiseskje i salater. Topp hummusen med den. Lag hvit pizza og strø over herlige kryddersmaker. Ha det på ovnsbakte grønnsaker. Og hva med å oppgradere hverdagspastaen med et dryss dukkah? Glem heller ikke den klassiske måten, med brødbiter du dukker i olivenolje, deretter dukkah.
Vil du ha oppskrifter med dukkah? I denne ukas nyhetsbrev delte jeg noen oppskrifter som er knallgode med dukkah.
Å lage dukkah er kjempelett. Alt du trenger å gjøre er å riste hasselnøtter og krydder – hver for seg, så ikke noe brenner seg – og kjøre det noen sekunder i en foodprosessor.
Korianderfrø er hovedkrydderet i de fleste oppskriftene jeg har sett, inkludert Rodens. Roden vokste selv opp nettopp i Egypt. Når autoriteter som henne og mine egne smaksløker er enige, er det ingen grunn til å stritte i mot.
I min dukkah har jeg noe nigellafrø, også kjent som svart kummin. De er litt bitre, og balanserer friskheten fra koriander og fyldigheten fra nøtter og sesamfrø godt. Men ikke bruk for mye, da tar de overhånd. Du finner dem i butikker med godt utvalg av internasjonale krydder. Har du dem ikke for hånden, kan du fint sløyfe dem. Eller erstatte med et annet krydder du liker.
Oppskriften gir ca. 5 dl dukkah. Den holder seg i flere måneder om du oppbevarer den tett, mørkt og ikke for varmt.
Dukkah – egyptisk krydderblanding med hasselnøtter
Ingredienser
100 g hasselnøtter
60 g sesamfrø
40 g korianderfrø
10 g spisskummenfrø
10 g nigellafrø (kan sløyfes)
1 ts flaksalt
0,25 ts nymalt svart pepper
Sånn gjør jeg det
Forvarm ovnen til 180 grader, over- og undervarme.
Rist hasselnøtter til de har fått litt farge, 12-15 minutter. Ta av skallet ved å rubbe i et kjøkkenhåndkle.
Varm en tykkbunnet stekepanne over medium varme. Rist krydderne en etter en til de popper eller begynner å få farge. Det tar alt fra 30-60 sekunder for spisskummen til noen minutter for sesamfrø. Ikke bruk for høy varme, du vil ikke ha brente krydder. Bruk heller litt ekstra tid.
Ha ristede hasselnøtter og krydder (unntatt salt og pepper) i en foodprosessor. Kjør til fint, men fremdeles med litt biter. Ikke kjør for lenge, da slippes oljene i nøtter og krydder og du får en paste. Jeg bruker «pulse»-funksjonen, altså at den starter og stopper hele tiden. Da er det lettere å følge med. Er du klar for en treningsøkt, kan du også gjøre det på gamlemåten og bruke morter. Bland til slutt inn salt og pepper.
Oppbevar tørt og mørkt i en tett boks, så holder den i flere måneder. Se tips til bruk i teksten over.
Slik spiser du godt med råvarer i sesong i mars! Her får du noen tips, og 12 oppskrifter for mars som passer perfekt mens du venter på våren.
Ski-VM er over, vinteren går mot slutten. Mange av oss venter på våren. Ikke bare for de ekstra timene med solskinn og en gradestokk som viser høyere tall. Men også for maten vi skal spise.
Grønnsaker i sesong i mars
Det er nå lite på lager av høstens rotgrønnsaker, og smaken er heller ikke helt den samme som da de var ferske ut av jorda. På denne tida av året, er det ekstra mye importvarer i norske butikker. Kanskje er dette måneden hvor du ikke skal ha så dårlig samvittighet for ikke å spise kortreist?
Noe av det vi nordmenn tenker på som sommergrønnsaker, er faktisk vintergrønnsaker ved Middelhavet. Men selv her i Tyrkia henger vi et sted i lufta mellom det siste av vinteren og det første av våren. På markedet selges siste rest av blomkål, brokkoli og purreløk.
Likevel venter vi også her på de første grønne vekstene. I Tyrkia er hvitløksskudd, ferske favabønner og ferske erter blant de første vårtegnene på markedet.
Sitrusfrukter og granateple fremdeles innafor. Friske urter er også fint å bruke. De gir mye smak når grønnsakene ikke spiller helt på lag, og vokser dessuten fint hele året også i Norge.
Likevel: Dette er en god tid for å titte inn i kjøkkenskapet. Gjerne aller lengst bak. Hva gjemmer det seg der som kan prøves? Som må brukes opp?
Nøtter er knallgodt i my mat. Dette er en god tid på året til å bruke dem mer i matlagingen. Det kan være dipper med valnøtter, sprø hasselnøtter i salat, eller ovnsbakte grønnsaker med mandler.
Det er fremdeles gode tider for sjømat, i alle fall i Norge. Det meste er på sitt beste når havet er på sitt kaldeste. Skrei, torsk og sjøkreps er gode valg om dagen.
For lesere med tilhold i Tyrkia, gjelder fremdeles mye av det samme som for februar. Selv om tomater, squash og aubergine er tilgjengelig året rundt, er de langt fra sitt beste akkurat nå. Hos meg går det mest i blomkål (karnıbahar), brokkoli (brokoli), mangold (pazı), svartkål (karalahana) og den slags om dagen. Om en måneds tid, vil markedene imidlertid forandres, så her er det bare å glede seg!
På menyen: Sesongbaserte oppskrifter for mars
Her er 12 retter som passer utmerket i mars måned.
Det er mange gode grunner til å falle for denne kyllingsuppen. Den er rask å lage. Den inneholder få ingredienser. Og ikke minst: Den er uimotståelig god. Rask kyllingsuppe med ris og chiliolje har gått rett inn i gjengangsrepertoaret mitt.
Den siste uka har jeg hostet og harket. Da er det bare én ting som gjelder på disse breddegrader: Kyllingsuppe.
Kyllingsuppe fra Midtøsten
Nettopp kyllingsuppe var en av de første rettene som fattet min interesse da jeg begynte å lære mer om mat fra Tyrkia og Midtøsten. Det er jo alltid godt, selv om smaken er veldig mild. Tenk hvor fantastisk den må være, der de kan saken med å krydre!
Sannheten viste seg at kyllingsuppen her nede er minst like enkel som den vi er vant til i Nord-Europa. Kylling, litt pasta eller ris. Kanskje en gulrot eller potet. Ingen eksotiske krydder. Ingen uventede vrier.
Jeg var, for å være helt ærlig, litt skuffet.
Det var det dog ingen grunn til.
Smaksrik mat med få ingredienser
Historien viser jo faktisk det jeg ofte sier med veldig tydelighet. Hverdagsmaten i Tyrkia og Midtøsten er enkel, med få ingredienser og langt mindre krydderier og fiksfakserier enn mange tror.
I stedet er de utrolig flinke til å bygge på ingrediensenes iboende gode egenskaper og smaker. Også har de noen enkle knep som ofte gir rettene mer smak enn vi er vante til. Og litt andre smaker enn vi er vante til.
Chiliolje, for eksempel.
Rask kyllingsuppe – gjort på en drøy halvtime!
Denne suppa er verken fra Tyrkia eller Midtøsten, men inspirert av et amerikansk magasin. Likevel mistenker jeg Bon Appetit for å ha sett mot Tyrkia for inspirasjon. Chiliolje på suppe er nemlig et klassisk tyrkisk grep, som virkelig løfter smaken til det nesten ugjenkjennelig.
Med hvitløk i tillegg, setter den ordentlig fyr på smaksløkene! Det skader jo heller ikke at den er ordentlig lett og kjapp og lage, en skikkelig rask kyllingsuppe.
Første gang jeg lagde suppa, hadde jeg verken vanlig gul løk eller italiensk svartkål (cavolo nero). Men jeg hadde purreløk, og jeg hadde aromasopp. Begge måtte brukes opp.
Sammen med kylling og ris – og altså en helt fantastisk chunky chiliolje med sprø hvitløk – ble dette så vellykket at den har gått rett inn på hedersplass i mitt supperepertoar!
Du trenger verken buljong eller ekstra kraft
Det beste med denne oppskriften er at den ikke trenger kraft. Jeg har ikke brukt buljongterninger på flere år (synes alt blir smakende det samme). Og selv om jeg lager kraft innimellom, har jeg det sjelden stående tilgjengelig i kjøleskap eller fryser. Supper som ikke krever kraft, er derfor midt i blinken for meg.
Til denne suppa lager nemlig kraften seg selv i løpet av 20-30 minutter, mens purreløken og kyllingen får putre i rause mengder vann. Men smaken er som om gryta har putret i timesvis! Nesten ikke til å tro. En ordentlig rask kyllingsuppe.
Suppa passer derfor utmerket som hverdagsmiddag. Den er også ganske tykk, et sted i grenselandet mellom suppe og gryte. Juster vannmengden etter hvor tykk du liker den. Gir rundt 6 porsjoner.
3 kyllinglår, delt i to (eller 6 kyllinglårfileter)
5-6 pepperkorn
250 g aromasopp, skåret i skiver
0,5-1 sitron, saften
en håndfull dillblader
vann
olje, til steking
Chiliolje
1 dl olivenolje
5 hvitløksfedd, finhakket
2 ss tyrkiske chiliflak (pul biber) eller 1-2 ts vanlige chiliflak
Sånn gjør jeg det
Begynn med chilioljen. Varm opp olivenolje i en tykkbunnet kasserolle eller stekepanne (jeg bruker den jeg skal lage suppa i) over medium varme. Ha i hvitløksfedd. Fres under stadig omrøring til det begynner å få farge. Hvitløk brenner seg fort, så ikke la deg friste til å gjøre noe annet samtidig. Ha hvitløken og alt unntatt 2 ss av oljen over i en varmesikker bolle. Ha i chiliflak. Sett til side for avkjøling. (Hvitløkssmaken er fremtredende her – er du var for det, kan du selvfølgelig redusere mengden hvitløk.)
Fres purreløken i 2 ss av oljen fra steking av hvitløk, eller vanlig olivenolje. Fres purreløken til den begynner å mykne, 5-6 minutter. Rør jevnlig.
Samtidig, skyll risen godt til det renner blankt. Ha over i kasserollen sammen med kyllingen, 1,8 liter vann, pepperkorn 1,5 ts salt. Kok opp, sett på lokk og skru ned varmen til lav. La putre til kyllingen er gjennomkokt, 20-25 minutter. Skum av til å begynne med. Fyll på med mer vann underveis, om nødvendig.
Samtidig, stek sopp i litt olje i en stor, tykkbunnet stekepanne over høy varme. Gjør det i flere omganger, så soppen blir ordentlig stekt. Sett til side.
Når kyllingen er klar, ta den ut av gryta. Riv den i passe biter med gafler eller hendene (vent i så fall noen minutter så kyllingen blir kald nok til å ta i!).
Ha kylling, sopp og dill i gryta. Er suppa for tykk, ha i mer vann (jo lengre den står, jo tykkere blir den). Varm opp og smak til med salt og sitronsaft. Server med en gang, toppet med chiliolje og litt ekstra dill over hver enkelt porsjon etter smak.
Tips
Du får antakelig overskudd av chiliolje. Ha den over i glass og oppbevar i kjøleskap. Godt på mye!
Romersk pizza, møt topping fra Tyrkia. Helledussan for en kombinasjon! Hvit minipizza med geitost, spinat og hasselnøtter er akkurat det jeg vil ha om dagen. Til frokost, lunsj og middag. Med en god salat til.
Princi het stedet, beliggende sentralt i London mellom Soho og Oxford Street. Her var jeg innom både titt og ofte da jeg bodde i London.
Attraksjonen? Romersk pizza.
Luftig og saftig pizza
Det er bunnen som utgjør den store forskjellen fra den mer velkjente napolitanske pizzaen (den med syltynn bunn). Romersk pizza har en tykk, men luftig og saftig bunn.
Den er nesten mer som en ekstra luksuriøs og mindre oljete focaccia, enn en pizza.
Jeg elsker smaken og konsistensen på denne pizzaen. Men det er ikke det eneste jeg elsker med denne pizzavarianten.
Pizza som er lett å lage hjemme
Pizza serveres ofte som et måltid i seg selv. Ok, kanskje har du en salat ved siden av, men vi vet begge to godt at den er mest for syns skyld.
Med denne typen pizza, er det imidlertid sånn at det ikke bare er godt med rom til en god salat ved siden av. Det passer utrolig godt sammen! Du får rett og slett lyst til å ha noe friskt og godt ved siden av.
Det gjør underverker for smaksopplevelsen. Du får flere typer smaker, konsistenser og farger i samme måltid. Mer enn det, hjelper det også for velfølelsen. Måltidet blir både sunnere og mer balansert enn om du bare spiser pizza. Du slipper å bli stinn.
Og kanskje aller viktigst av alt: Den er mye lettere å gjenskape i en vanlig stekeovn enn de syltynne pizzaene du får på pizzarestaurant. Sistnevnte stekes på temperaturer langt over det en vanlig stekeovn klarer. Romersk pizza, derimot, blir best et sted mellom 250 og 300 grader. Absolutt oppnåelig i de fleste ovner.
Italiensk og tyrkisk inspirasjon
Selv om pizzaen hos Princi er inspirasjonen her, er dette ingen autentisk romersk pizza. I stedet for å finne frem en klassisk, italiensk oppskrift, bruker jeg min grunnoppskrift på pide. Den har mange av de samme egenskapene jeg er på jakt etter: Luftig, saftig, mye smak.
Toppingen min har dessuten et avtrykk som er mer tyrkisk enn italiensk. Som med all italiensk mat, handler det om å holde seg i jernet og satse på noen få, delikate smaker.
I hvite pizzaer som denne, brukes gjerne creme fraiche eller andre fete fløtebaserte produkter som base. Jeg foretrekker labneh, en saltet og avrent yoghurt fra Midtøsten.
Den gjør pizzaen mye lettere. Den lett syrlige smaken passer dessuten utrolig godt inn. Ikke minst står den godt til den tyrkiske geitebaserte osten jeg bruker (keçi beyaz peyniri). Du finner neppe den samme osten i Norge, men en blanding av en hvit geitost du liker og fetaost gir mye den samme smaken. Sammen med spinat og hasselnøtter gir dette en uimotståelig kombinasjon!
Tradisjonelt lages romersk pizza i store, rektangulære former, før de skjæres opp i porsjonsbiter. Jeg har i stedet valgt å lage flere minipizza. Med en god salat til (se tips under oppskriften), er én slik minipizza nok for de fleste. Men de mest sultne (og minst salat-ivrige) klarer neppe å motstå fristelsen om en til. Gir 8 minipizza, nok til 4-8 personer, avhengig av hva annet som serveres til.
Hvit minipizza med spinat, geitost og hasselnøtter
Ingredienser
Pizzadeig (pidedeig)
550 g hvetemel
1 ts sukker
25 g fersk gjær eller 6 g tørrgjær (0,5 pakke)
350 g (3,5 dl) kaldt eller romtemperert vann
10 g salt
1 ss olivenolje (gjerne extra virgin)
Fyll
2 ss olivenolje
2 løk, skåret i to og så i tynne skiver
400 g spinat, grovhakket og uten tykke stilker
2 hvitløksfedd
400 g labneh, creme fraiche eller veldig tykk yoghurt
1 ts tørket oregano
125 g geitost
125 g fetaost
100 g hasselnøtter (uten skall), lett knust i en morter
extra virgin olivenolje, til å ringle over
Sånn gjør jeg det
Deig
Bland sammen 350 g hvetemel, sukker, gjær og vann. Dekk til og la stå til det bobler godt og har hevet seg til dobbel størrelse, typisk 30-45 minutter.
Ha i resten av melet, salt og olivenolje. Kna til deigen er myk og smidig. Jeg bruker en kjøkkenmaskin og kjører på middels hastighet til deigen består glutentesten. Det vil si at når du tar tak i en bit deig og strekker den ut, skal du klare å få den til å bli nesten gjennomsiktig før den sprekker. Klarer du ikke det, bør deigen eltes litt mer. Det tar 5-10 minutter. Pass på at deigen ikke blir for varm. Blir den varmere enn fingrene dine, sett den i kjøleskapet i noen minutter før du fortsetter. Dekk til og la heve til dobbel størrelse. Det tar 1-2 timer. Sett gjerne deigen i kjøleskapet i inntil 24 timer for ekstra smakfull deig.
Forvarm ovnen til høyeste varme, bruk pizzafunksjon om du har. Sett inn en pizzasten eller bakesten, om du har.
Del deigen i åtte biter og trill til boller. Bruk så lite mel som mulig. Dekk til med et kjøkkenhåndkle og la stå i 15-20 minutter.
Bruk hendene til å strekke hvert emne til en sirkel. Jeg liker den tykk, og strekker dem til de er på størrelse med en CD-plate. Lag dem tynnere om du vil.
Fyll
Samtidig, varm olivenolje i en tykkbunnet kasserolle eller stekepanne med høye kanter over medium varme. Fres løk til myk, men ikke har fått farge, 8-10 minutte. Rør jevnlig. Ha i spinat og hvitløk. Vend stadig til spinaten har falt sammen og en del av væsken har kokt inn. Sett til side. Så snart blandingen er tilstrekkelig avkjølt, press ut mesteparten av vannet.
Bland sammen labneh og oregano.
Minipizza
Ha labneh på pizzaemnene. Topp med spinatblandingen, ost og knuste hasselnøtter. Ringle over litt extra virgin olivenolje.
Stek minipizzaene til gjennomstekt. Jeg gjør det i to omganger. Hvor mange du får plass til i gangen, avhenger av hvor flate eller tykke pizzaer du lagde. Hvor lenge de trenger i ovnen, avhenger helt av hvor varm ovnen din er og hvorvidt du bruker bakesten/pizzafunksjon. Min ovn står på 300 grader med bakesten, og min pizza trenger 6-7 minutter. I en vanlig ovn på 250 grader, trenger du en god del lenger.
Har du først fått smaken på yoghurt i middagsmat, er det ingen vei tilbake. Den lette og litt syrlige smaken står perfekt til både kjøtt og grønnsaker. Som i denne retten, inspirert av klassiske retter i Tyrkia og Midtøsten: Ovnsbakte kjøttboller med varm yoghurtsaus. Og chilismør, da.
Første gang jeg spiste yoghurt til middag, syntes jeg det var rart. Ille var det ikke, men jeg tenkte at dette, det var kanskje ikke noe for meg og min gane. Så feil skulle jeg ta.
Det skulle ikke mer enn et forsøk eller to til, så var jeg frelst. Det gikk ikke lenge før yoghurten ble en helt naturlig middags-ingrediens.
Lettere og mer anvendelig enn rømme
Når sant skal sies, er det jo ikke ulikt rømme eller creme fraiche, som vi jo bruker mye også i nord. På mange måter er yoghurt enda bedre. Med mindre fett, blir ikke maten så mektig. Du blir heller ikke stinn av å spise den. Og så anvendelig den er, da!
Nå bruker jeg yoghurt, om ikke til alt, så i alle fall rundhåndet. Jeg har til og med begynt å lage min egen yoghurt. Det er kjempeenkelt! Oppskrift på det har vært etterspurt, og kommer her på bloggen i løpet av våren.
Perfekt til ovnsbakte kjøttboller
Nå bor jeg i Tyrkia. Her er yoghurt over alt. En raus klatt yoghurt er helt vanlig tilbehør til nær sagt enhver middag.
Og blant tyrkernes absolutte favorittretter, finner du yoghurtsupper og gryter med yoghurtsaus. Sistnevnte er min inspirasjon her.
Jeg begynner med krydrede ovnsbakte kjøttboller. En lett og litt syrlig yoghurtsaus gir en perfekt balanse til kjøttbollene. At jeg ovnsbaker dem, gir meg 15 minutter til å lage sausen og chilismøret mens kjøttbollene står i ovnen. Mer enn nok!
Sausen lager jeg enkelt mens kjøttbollene steker i ovnen. For ekstra smaksdybde, bruker jeg også det tyrkiske stjernegrepet som aldri slår feil: Chilismør. Det krever riktignok et par kasseroller, men det meste av jobben er gjort på en halvtime!
Slik unngår du at yoghurtsausen deler seg
Yoghurtsaus er en av veldig, veldig få retter fra Tyrkia og Midtøsten hvor ting kan gå litt feil. Yoghurt deler seg lett når den varmer seg opp. Det er to måter å unngå det på.
Den første er å passe på å bruke lav varme og å røre hele tiden. La det heller aldri koke helt opp. Jeg har også egg og maisenna i sausen, begge deler hjelper på å holde en fin konsistens.
Den andre er å unngå hele problemet. I stedet for en varm yoghurtsaus, lag en kald! Det er akkurat like godt. I så fall dropper du egg og maisenna, og sper på med kaldt vann i stedet for varmt. Du trenger da mindre vann, bruk bare akkurat nok til du får en konsistens du liker. Er yoghurten allerede ganske løs, er det ikke sikkert du trenger vann i det hele tatt.
Til ovnsbakte kjøttboller med varm yoghurtsaus foretrekker jeg ris, men bulgur er også et godt alternativ. For min del, er også en (enkel!) frisk salat nødvendig til. Denne gangen ble det en håndfull ruccola, et par raspede gulrøtter, en hakket tomat, en raus skvis sitron og en enda rausere omgang med flaska med extra virgin olivenolje. Gir 2-3 porsjoner.
Ovnsbakte kjøttboller med varm yoghurtsaus og chilismør
Ingredienser
Kjøttboller
1 tykk skive brød (uten frø/helkorn), uten skorpe og frø
1 liten løk
1 ts malt allehånde
0,5 ts malt spisskummen
0,5 ts malt koriander
1 egg
en håndfull (ca 10 g) bladpersille
400 g kjøttdeig
0,5 ts salt
0,25 ts pepper
Yoghurtsaus
2 dl yoghurt
1 hvitløksfedd, most med litt salt i en morter eller med flatsiden av en kniv
en liten håndfull friske urter, f.eks. dill, mynte, koriander eller bladpersille
Sånn gjør jeg det
Forvarm ovnen til 220 grader, over- og undervarme.
Kjør brød, løk, krydder, egg og bladpersille fint i en foodprosessor. Bland godt sammen med kjøttdeig, salt og pepper. Sett til side en halvtime, eller så lenge du har tid til. Form deigen til små kjøttboller, jeg bruker en raus teskje per kjøttbolle. Ha over i en ovnsform kledd med bakepapir.
Stek kjøttbollene midt i ovnen til gjennomstekte, 15-20 minutter. Du kan sette det under grillelementet helt på tampen for å få en mørkere farge. Følg i så fall med hele tiden, så det ikke brenner seg. Pass også på at bakepapiret ikke er for nære grillelementet.
Lag yoghurtsaus ved å blande sammen yoghurt, hvitløk, egg og sitronsaft. Hell i kokende vann litt etter litt mens du visper godt. Sett over lav/medium varme og kok forsiktig opp. Rør jevnlig. Ha så i maisenna blandet med litt vann. La småputre til sausen tykner. Pass på at den ikke blir for varm, da vil sausen skille seg. Trekk av varmen. Smak til med salt, pepper og eventuelt mer sitronsaft. Jeg liker sausen best når den er ganske mild, bare en anelse syrlig.
Lag chilismør ved å ha olivenolje og smør i en liten panne over medium varme. Når smøret er smeltet og bobler godt, trekk av varmen. Bland inn chiliflak.
Ved servering, ha rundt halvparten av yoghurtsausen på serveringsfatet. Ha over kjøttbollene, deretter mer yoghurtsaus og til slutt chilismør og friske urter. Ha på så mye du ønsker av sausen og chilismøret, og server resten ved siden av. Server med én gang.
Yoghurt er for tyrkere det melk, fløte og rømme er for oss nordmenn – til sammen. Yoghurt kan spises til alt. Hjemmelaget yoghurt har mye mer smak enn kommersielt produsert yoghurt. Heldigvis er det veldig enkelt! I dette innlegget forklarer jeg de fire enkle stegene du trenger for å lage deilig hjemmelagd yoghurt.
Inntil ganske nylig var det helt vanlig for tyrkiske barn å bli sendt over til naboen med en tom kopp. Oppdraget? Å be om noen spiseskjeer yoghurt.
Hjemmelaget yoghurt lages av melk og yoghurt
Alt du trenger for å lage hjemmelaget yoghurt, er nemlig melk og et par spiseskjeer yoghurt. Med rett fremgangsmåte, gjør den lille yoghurtresten melken om til yoghurt. Hadde noen forsynt seg av siste rest av forrige ladning yoghurt, var det ut til naboen for å få en kopp derfra.
Tidsklemma og aggressiv markedsføring gjør at de fleste nå kjøper yoghurt på super’n (gjerne i 5-kilos plastdunker). Men tyrkerne har ikke glemt hva de vokste opp med. Mange klager over hvor smakløs den fabrikkproduserte yoghurten er.
Mange steder får du også kjøpt hjemmelaget yoghurt. Den er typisk syrligere og har mer karakter enn den du får kjøpt i butikken.
Og tradisjonen med å lage yoghurt hjemme, er på langt nær borte.
Hvorfor lage yoghurt selv
I dag er det heldigvis enkelt å få tak i naturell yoghurt også i Norge. Så hvorfor lage den selv?
Hjemmelaget yoghurt har mer og bedre smak. Den er som regel litt mer syrlig, og har dermed mer karakter.
Blir du vant til hjemmelaget yoghurt, vil det meste av masseprodusert yoghurt fremstå som tam og smakløs.
Dette påvirker smaken av hjemmelaget yoghurt
Smaken på din hjemmelagde yoghurt vil likne yoghurten du bruker som starterkultur.
Noen kjøper startpakker på nett for å komme i gang, men du kan fint bruke en yoghurt du har kjøpt i butikken. Kjøp den beste yoghurten du vet om når du starter. Sjekk også datoen. Yoghurten bør være så fersk som mulig.
Med hjemmelaget yoghurt, kan du selv velge hvor mild eller syrlig den blir. Lar du den stå akkurat lenge nok til å sette seg, men ikke lenger, får du en mild og kremete smak. Jo lenger du lar den stå, desto syrligere blir yoghurten.
For å lage yoghurt, er alt du trenger å gjøre å blande litt yoghurt inn i varm melk. Resten skjer av seg selv så lenge du holder den på rett temperatur.
Yoghurt kan lages av rå melk eller «vanlig» melk
I Tyrkia får du kjøpt rå melk, og det er denne jeg bruker til å lage yoghurt. Helt vanlig h-melk fra kjøledisken gjør imidlertid også jobben utmerket!
OBS! Ønsker du å bruke rå melk, er det viktig å sette seg inn i de potensielle helsefarene. Selv pasteuriserer jeg alltid melken så snart som mulig.
Bor du i Tyrkia, anbefaler jeg å bruke rå melk til å lage yoghurt. Ikke bare for yoghurten sin del, men også fordi selve melken typisk smaker bedre enn den du får kjøpt ellers. Jeg kjøper rå melk i 3-liters dunker hos min lokale osteforhandler. Etter pasteurisering (se oppskriften under), heller jeg 1 liter over i en glassflaske og setter i kjøleskapet. Resten lager jeg yoghurt av.
I Norge er kommersiell omsetning av rå melk forbudt. Det er lov å kjøpe direkte fra bonde på eget initiativ, men bonden har ikke lov til å markedsføre det til deg. Kjenner du noen som driver med melkeproduksjon, kan du ta kontakt med dem direkte om du ønsker å kjøpe rå melk.
Men, som nevnt: Du trenger ikke rå melk. Vanlig h-melk fungerer også utmerket!
Bonus: Kaymak!
Når du varmer opp melken, stiger fettet sakte men sikkert til toppen av kasserollen. Dette er det tyrkerne kaller kaymak. Det smaker utrolig godt! Det er det samme som clotted cream, bortsett fra at kaymaken her kommer fra melk som har et mye lavere fettinnhold enn fløten som brukes for å lage clotted cream. Dermed blir det mye mindre av den.
Noen liker at kaymaken ligger som et lag på toppen av yoghurten. Jeg pleier å ta den ut, og oppbevare i kjøleskapet. Det blir ikke så mye, men nok til et par dager med luksuriøs frokost. Den er nemlig utrolig god til frokost med litt honning! Bruker du homogenisert melk fra butikken, vil fettet oppføre seg noe annerledes og det er mulig at du ikke vil få like mye kaymak.
I Tyrkia er det vanlig å fryse denne kaymaken. Når de har samlet noen runder, tiner de den opp igjen og pisker til smør!
Min rutine for å lage yoghurt
Å lage yoghurt består av 4 steg:
Varme opp melk
Blande inn yoghurtstarter
La yoghurten stå et lunt sted
Avkjøling i kjøleskap
Jeg pleier å begynne å lage yoghurt på kvelden. Etter at jeg har blandet inn yoghurtstarteren, pakker jeg det hele inn i ullpledd og setter på badegulvet over natten. Da er den klar til å gå i kjøleskapet når jeg står opp morgenen etter.
Du kan også lage den på morgenen eller formiddagen, og la den godgjøre seg i løpet av dagen.
Yoghurten blir ganske løs. Ønsker du en tykkere og mer kremet yoghurt, la den renne av seg noen timer ved å ha den i et kaffefilter eller osteklede over en sil. Du kan også blande inn litt salt og la den stå et døgn, da får du labneh.
Slik kan du bruke yoghurt i hverdagsmaten
I Tyrkia og Midtøsten er yoghurt svært vanlig tilbehør til middagsmaten. Det brukes litt som vi bruker rømme, bare mye oftere.
Jeg har latt meg inspirere, og bruker antakelig yoghurt på flere måter enn mange tyrkere gjør. Her er noen av dem:
Og enda kunne jeg fortsatt litt til! Da skjønner du kanskje hvorfor det går med 2-3 liter yoghurt i uka hjemme hos oss… Oppskriften under gir 2 liter hjemmelaget yoghurt. Den holder seg fint i kjøleskapet i 7-10 dager.
Hjemmelaget yoghurt
Ingredienser
2 liter h-melk eller rå melk
2-3 toppede ss yoghurt naturell (aktiv)
Sånn gjør jeg det
Ha melken i en 3-liters tykkbunnet kasserolle du har lokk til. Bruker du rå melk, hell den gjennom et osteklede eller rent kjøkkenhåndkle for å fjerne eventuelle urenheter. Varm opp melken til det begynner å boble og truer med å vokse seg oppover i kasserollen. Da holder den omtrent 80 grader og er godt pasteurisert (viktig om du bruker rå melk). Noen liker å la melken koke en stund for å dampe av væske, det gir en tykkere yoghurt. Da får du også mer kaymak (se teksten over). Trekk kasserollen av varmen og avkjøl melken til temperaturen er blitt 44-45 grader. Ta av snerket som danner seg før du har i yoghurten og ta vare på det i en tett beholder. Dette er kaymak (se teksten over).
Bland inn yoghurten (se tips i teksten over). Sett på lokket. Pakk så kasserollen inn i et ullteppe og sett på husets luneste sted. Hos meg står den på badet, hvor jeg har gulvvarme. Andre setter den i stekeovnen eller i skapet over kjøleskapet. Poenget er å holde temperaturen så nære 42-45 grader som mulig, så lenge som mulig. La yoghurten stå i 7-10 timer. Ikke rør yoghurten i denne tiden. Yoghurten er klar når konsistensen er fast og smaken er slik du vil ha den. Fra 6-7 timer kan du smake deg frem hver halvtime eller time med en teskje. Jo lenger den står, jo mer syrlig blir den.
Når yoghurten er slik du vil ha den, sett kasserollen forsiktig i kjøleskapet. Der bør den stå i minst 12 timer før bruk. Yoghurten holder seg slik i 7-10 dager. Husk å sette av et par spiseskjeer til neste runde!
Tips
Bruker du pasteurisert melk, holder det å varme opp melken til 50 grader. La så melken avkjøle til 44-45 grader. Ikke la deg friste til å stoppe ved 45 grader og ha i yoghurten med en gang. Siden kasserollen er varmere, vil melken fortsette å varmes opp etter at du trekker kasserollen av platen. Har du i yoghurten på dette tidspunktet, risikerer å drepe yoghurtbakteriene. Da vil ikke yoghurten sette seg. Vil du ha kaymak, må du koke opp melken som angitt i punkt 1, selv om melken er pasteurisert.
Slik spiser du godt med råvarer i sesong i april! Her får du noen tips, og 12 oppskrifter for april som passer perfekt i overgangen mellom vinter og vår.
Endelig er våren på vei!
Grønne mandler, så unge at de er helt grønne og myke, er første tegn på at våren er i ankomst i Tyrkia. De er myke og spises som de er, bare dyppet i litt salt. Denne uka kom første forsyning av erter i belgen, og herfra går det slag i slag fremover. Nye produkter til salgs hver uke. Det er en spennende tid å handle på lokale grønnsaksmarkeder!
Grønnsaker i sesong i april
Også i Norge er det nå bare snakk om uker før vårens norske grønnsaker kommer.
Inntil da gjelder det å skvise sist rest ut av vinterens lager. Gjerne med raust med urter og grønt.
Av importerte varer, er appelsiner og granateple på vei ut, mens tomatene får mer og mer sol og kvaliteten på dem blir litt mindre dårlig for hver dag som går. Jeg har til og med dristet meg til å lage tomatsuppe den siste uka. Den kan på ingen måte måle seg med tomatsuppe lagd på sensommerens beste tomater, men med en god kyllingkraft og hjemmelagd tomatpuré ble det faktisk ikke så verst, selv med ferske vårtomater!
For lesere med tilhold i Tyrkia, er det spennende tider i møte. Grønnsaker som blomkål (karnıbahar), brokkoli (brokoli), sellerirot (kereviz) og rødbeter (pancar) er på vei ut. Det samme gjelder appelsin (portakal), klementiner (mandalina) og granateple (nar).
Grønne vekster som mangold (pazı) og svartkål (karalahana) er gode om dagen. Ferske erter (bezelye) og favabønner (bakla) er også på vei inn. Prøv gjerne også noen tyrkiske vårklassikere som kanskje er mindre kjente for oss: fersk hvitløk (taze sarımsak – mild i smaken, du kan bruke mye av en) og çağla (ferske grønne mandler – spis som de er, dyppet i salt). Av frukter, er vårens første jordbær (çilek) fra bakken kommet. Snart kommer også grønne plommer (erik).
På menyen: Sesongbaserte oppskrifter for april
Her er 12 retter som passer utmerket i april måned.
Jeg kan aldri få nok oppskrifter med kikerter. Særlig nå som sommeren er på vei og jeg vil ha lettere mat. Med kikerter til, trenger du ikke kjøtt. Prøv denne enkle oppskriften på ovnsbakte kikerter med aubergine og yoghurt.
Den lå i en liten sidegate, et par steinkast fra sjøkanten og promenadegaten hvor alle de andre restaurantene lå. Med inngang noen trappetrinn ned fra gatenivå, ville de fleste gått rett forbi. Det ville uansett vært godt gjort å snuble over den. De færreste går helt innerst i hjørnet på ei blindgate.
Så snublet vi da heller ikke over den. Vi hadde gjort våre undersøkelser på forhånd.
Jeg husker ikke navnet på restauranten, heller ikke navnet på tettstedet. Det var en stopp på bilferie gjennom Tyrkia for noen år siden, før jeg begynte å skrive om mat. Men jeg husker maten.
En tyrkisk klassiker
Hjemmelagd mat stående i skåler og former i alskens farger og størrelser på et bord ved inngangen. Takhøyden var (bokstavelig talt) lav, innredningen hjemmekoselig. Det føltes som å være invitert på buffet i noens hjem!
Rettene var klassiske tyrkiske, de fleste av dem typiske for det lokale området. Som med det meste av tyrkisk mat, var de fleste av rettene enkle, med få ingredienser.
En av rettene var stekte grønnsaker i yoghurt. Det var ikke første gang jeg spiste det. Men det var første gang jeg virkelig fikk øynene opp for hvor godt det var!
Denne retten er inspirert av dette besøket.
Løft klassikeren med ovnsbakte kikerter
I stedet for å steke auberginene, slik det er vanlig i Tyrkia, foretrekker jeg å ovnsbake. Det er lettere og gir bedre kontroll på hvor mye olje du får i auberginene.
Likevel: Ikke bli fristet til å bli gjerrig med olivenoljen. Den tilfører både smak og konsistens til auberginen. Siden retten er kjøttfri, er den dessuten viktig for å gi retten nok fylde. Det hjelper også på med å gjøre retten mettende. Og husk at få ting er så sunt som (god) olivenolje!
Jeg har aldri sett kikerter i forbindelse med denne retten i Tyrkia, men jeg synes det passer godt. Det oppgraderer retten fra meze til hovedrett. Ovnsbakt gir dessuten kikertene en fin kontrast i både smak og konsistens. Perfekt når du har lyst på noe enkelt og godt. Gir 2-3 porsjoner.
Ovnsbakte kikerter med aubergine i yoghurt
Ingredienser
2 mellomstore (400 g) aubergine
5 ss olivenolje
500 g kokte kikerter (fra 200 g tørre, bløtlagt og kokt, eller 2×400 g bokser hermetiske kikerter), avrent
1 lite hvitløksfedd, most med litt salt med flatsiden av en kniv eller i en morter
en håndfull hakkede urter (jeg brukte bladpersille og mynte), til servering
salt og pepper
Sånn gjør jeg det
Forvarm ovnen til 220 grader, over- og undervarme.
Skrell av halvparten av skallet på auberginene, så den får sebramønster (se her). Skjær den deretter i tykke staver, omtrent på størrelse med ruglete pommes frites. Smør en ildfast form med litt olje og ha i auberginen. Bland inn 3 ss olivenolje og litt salt og pepper.
Smør en annen ildfast form og ha i kikerter og tomat. Ha over resten av olivenoljen (2 ss), salt, pepper og chiliflak.
Stek aubergine og kikerter i ovnen til auberginene er møre og kikertene har fått litt farge. Det tar typisk 25-30 minutter for aubergine og litt lenger for kikertene. Sett auberginen til avkjøling mens kikertene og tomatene steker ferdig. Får du ikke plass til dem ved siden av hverandre, sett auberginen øverst og kikertene nederst.
Samtidig, bland sammen yoghurt, hvitløksfedd og litt salt. Når auberginen har stått på benken i 5 minutter, bland inn i yoghurten. Smak til med salt og pepper.
Anrett aubergine- og yoghurtblandingen på et serveringsfat. Ha over ovnsbakte kikerter og tomat og topp med litt hakkede urter. Du kan også blande alt sammen, om du vil. Server med en gang.
Når ferske erter i belgen dukker opp på markedet, vet jeg at våren er her for godt. Dagene blir lengre, sommeren er rett rundt hjørnet. Det feirer jeg med å lage en av mine favoritter til middag: vegetarboller med erter og masse fetaost.
Ertene er riktignok ikke det første vårtegnet på det ukentlige markedet hvor jeg handler det jeg trenger av frukt og grønt til uka som kommer. Det er det favabønnene som er.
Likevel er det først når ertebelgene kommer i store lass at vårsesongen virkelig kommer i gang. Plutselig går det an å bruke tomat og agurk i salat igjen (selv om de enda blir mye bedre utover sommeren). Fruktene begynner å dukke opp, en etter en. Etter måneder med det samme utvalget, bugner det litt mer, hver uke.
Du kan bruke ferske eller frosne erter
I Tyrkia selges erter i belgen. Det er litt jobb å ta dem ut, men som med borlottibønner, har jeg blitt vant til det. Faktisk synes jeg det er en fin, nesten mediterende kveldsaktivitet.
Også går det jo egentlig ganske fort unna. På 5-10 minutter er kiloen delt i to. Erter i en skål, belgen i søpla.
Selv om jeg anbefaler ferske erter om du er så heldig å få tak i det, kan du selvfølgelig helt fint bruke erter fra frysedisken i denne oppskriften.
Vegetarboller fulle av smak!
Utgangspunktet for disse vegetarbollene var at jeg har en samboer som ikke er så veldig glad i erter. Jeg ville derfor ha noe som kjørte på med flere smaker, gjerne litt kraftige, inspirert av Yotam Ottolenghi.
Et par av ingrediensene er kanskje litt ukjente for noen.
Za’atar er en arabisk krydderblanding bestående av ristede sesamfrø, sumak og finmalt villtimian. Smaken kan variere ganske mye fra blanding til blanding. Alt etter forholdstallene og typen villtimian som er brukt. Det finnes nemlig flere forskjellige typer over hele Midtøsten.
Du finner za’atar i butikker med godt utvalg av internasjonale varer. Palestinsk za’atar er høyt ansett. Her jeg bor kjøper jeg syrisk (mye bedre enn den tyrkiske). Sjekk ingredienslisten når du kjøper den – noen produsenter tynner ut med mel og kompenserer med smaksforsterkere. Unngå disse om du kan. Aller helst skal det kun være de tre nevnte ingrediensene, eventuelt med ett eller to krydder til (spisskummen er vanlig).
Jeg har også i salt sitron. Det er en slags hurtigversjon av saltsyltede sitroner, og tar bare 15 minutter å lage. Den holder seg flere uker i kjøleskapet og er knallgodt i dressinger, sauser, gryteretter og mye mer.
Fetaost gir en god fylde til vegetarbollene. Når de stekes, får osten dessuten en herlig, lett karamellisert utside. Deilig!
Siden erter er proteinrike, og det også er egg i røra, er dette et utmerket vegetarisk måltid.
Server med salat og mynteyoghurt
Ved siden av mine vegetarboller med erter og fetaost, serverer jeg mynteyoghurt. Det gir en frisk motvekt og er superkjapt å lage. Som alltid har jeg også en enkel frisk salat ved siden av. I dag var det grønne blader og raspet gulrot med sitronsaft og extra virgin olivenolje. Kjempegodt!
Disse er nesten like gode avkjølte som varme. De passer derfor også utmerket til mezebordet. Gir ca. 15 vegetarboller, nok til 3 personer til lunsj/middag, mer som meze.
Bruker du frosne erter, tin dem og renn av. Bruker du friske erter, kok dem i 2 minutter i lettsaltet vann og renn av.
Mos ertene i en foodprosessor. Det trenger ikke være veldig finmost, men heller ikke for grovt (se bildene over). Ha over i en bolle. Ha i egg, vårløk og salt sitron og bland godt sammen. Bland sammen hvetemel, bakepulver og za'atar i en annen bolle. Ha over i erteblandingen og vend inn til alt er blandet. Vend så forsiktig inn fetaost.
Ha olje i en stor tykkbunnet stekepanne over medium varme. Det skal gå ca. 0,5 cm oppover kanten. Jeg bruker ca. 3/4 solsikkeolje og 1/4 olivenolje (for ekstra godt smak), men du kan også bruke rapsolje eller en annen olje du foretrekker. Når det er ordentlig varmt (du kan teste med en liten brødbit, det skal frese med en gang du har den i), ha i ca. 1 ss store boller. Press dem forsiktig ned, så de er ca. 1 cm tykke. Ikke ha i for mange vegetarboller i gangen – du bør ha et par cm. klaring mellom hver bolle. Stek til brunet på begge sider, det tar 2-3 minutter på hver side. Sett til side på kjøkkenpapir for å renne av. Stek resten av vegetarbollene på samme måte, og fyll på med mer olje ved behov. Server med en gang, eller når de er blitt lune.
Slik spiser du godt med råvarer i sesong i mai! Her får du noen tips, og 12 oppskrifter for mai som passer perfekt nå på våren.
Våren er her! Markedene i Tyrkia bugner med nye grønnsaker for hver uke som går.
Også i Norge begynner så smått norskprodusert mat å dukke opp.
Grønnsaker i sesong i mai
Ifølge Bamas sesongkalender, begynner flere norskproduserte grønnsaker å dukke opp i løpet av måneden.
De første blomkålene kommer, og en kort periode er det endelig tid for norske asparges. Jordskokk, rabarba, neper og reddik er blant de andre grønnsakene som dukker opp.
Salat, urter og små tomater er også fine å bruke om dagen.
På mitt lokale marked i Balat, dukker det nå opp nye ingredienser nesten hver uke. Har du også tilhold i Tyrkia, se etter ferske erter (bezelye), favabønner (bakla) og artisjokk (enginar). Sommergrønnsakene begynner også å få mer smak. Jeg har i alle fall så smått begynt å bruke tomater, agurk og squash igjen. Se etter grønnsaker solgt som «tarla» – da skal de ikke være fra drivhus.
Blant frukt og bær, er det nå sesong for jordbær (cilek), grønne plommer (erik) og morbær (karadut). Ikke la deg lure av de første morellene – det er enda noen uker til de er gode.
Blomkål, brokkoli, kål og sellerirot er nå ute av sesong i Tyrkia. De kommer tilbake igjen til høsten. Det samme gjelder appelsin, klementiner og granateple.
Squash, valnøtter og ost er en gyllen kombinasjon som tilfører mye smak til maten. Denne litt utradisjonelle pasta med squash og valnøtter er en av mine favoritter om dagen!
Jeg forstemmet meg virkelig over pastaen de første månedene etter at jeg kom til Istanbul. Tyrkisk pasta er riktignok utrolig billig – jeg betalte vel den gangen 3-4 kroner for en halvkilo. Men konsistensen er langt fra den italienske. Den hopper rett og slett over al dente-konsistensen, og går rett fra hard i midten til mykt babymat-land.
Etterhvert fant jeg italiensk-produsert pasta i enkelte butikker. Riktignok til 10 ganger prisen, men det føltes verdt det. Endelig fikk jeg ordentlig pasta igjen! For hva er vel hverdagsmaten uten en pastarett eller to i uka?
Tyrkisk og italiensk pasta
Så oppdaget jeg, med god guiding av mine tyrkiske nære, ordentlig tyrkisk pasta. Ikke denne fabrikkproduserte kopien av italiensk pasta lagd på billigere og mykere lokalt mel.
Nei, her var det snakk om erişte. En type hjemmelaget pasta laget med både egg og vann. Ikke så heavy som italiensk eggepasta, men likevel med den gode smaken du ikke får i vanlig hvetepasta.
Eriste kjevles ut og skjæres opp i strimler, omtrent på størrelse med store fyrstikker. Så soltørkes de, til noen av dem er blitt nærmest brune. Det gir dem en helt annen og fyldigere smak enn noen annen pasta jeg har prøvd!
Bruk den pastaen du har og liker best
Nå er jeg riktignok fremdeles i markedet for en god italiensk spagetti, penne eller tagliatelle en gang i blant. Men hverdagspastaen er nå stort sett erişte. Hjemmelaget type, kjøpt på det ukentlige markedet i nabolaget for 10 kroner halvkiloen.
Nå er nok ikke erişte så lett å få tak i i Norge. Særlig ikke den hjemmelagde varianten. Butikkjøpte pakker er, dessverre, milevis unna – da foretrekker jeg vanlig tørket italiensk pasta.
Det gjør ingenting. Pastatypen er ikke det viktigste i denne retten. Sausen, om jeg kan kalle den det, har så mye smak at du fint kan bruke for eksempel spagetti eller tagliatelle. Knekk dem i biter om du vil ha en form som minner om erişte – eller la dem være hele.
Nøkkelen til god pasta med squash
Nøkkelen til denne herlige pasta med squash er altså den gylne kombinasjonen squash, valnøtter og ost. Squash har en mild, men fin smak. Så lenge du ikke oversteker den, har den også en fin konsistens. Valnøttene gir et lite krønsj og en mild bittersmak, uten å dominere. Og osten, den binder det hele sammen.
Du kan bruke den modne osten du liker. I Tyrkia bruker jeg det som kalled eski kaşar, i Norge ville jeg brukt en cheddar eller en liknende ost. Det viktigste er å bruke en relativt fast ost du liker godt – den skal smelte, men også tilføre mye smak.
Det beste med denne retten er likevel tiden det tar å lage den. På 20 minutter er maten på bordet! Server med en enkel frisk salat. Til denne gikk jeg for en håndfull ruccola, et par raspede gulrøtter, noen finstrimlede mynteblader og en dressing av granateplesirup, sitronsaft og extra virgin olivenolje. Enkelt og godt! Gir 2-3 porsjoner.
Mengde: 2-3 porsjoner
Pasta med squash
Enkel hverdagsmiddag med mye smak som er ferdig på 20 minutter.
Ingredienser
250 g pasta
3 ss olivenolje
1 løk, finhakket
2 håndfuller (40 g) valnøtter, brukket i biter
2 små squash, endene kuttet av, delt i to og skåret i 0,5-1 cm skiver
2 hvitløksfedd, finhakket
1 liten kvist rosmarin, kun bladene
en klype chiliflak (kan sløyfes)
75 g modnet ost, smuldret
en liten håndfull (10 g) bladpersilleblader, hakket
1 ss extra virgin olivenolje
vann
salt og pepper
Sånn gjør jeg det
Kok pasta i godt med lettsaltet vann til al dente. Jobb mot at pastaen skal bli ferdig omtrent samtidig med, eller litt etter, squashblandingen (som trenger ca. 15 minutter).
Mens pastavannet koker opp, fres løk i olivenolje i en tykkbunnet stekepanne med høye kanter over medium varme i 5 minutter. Rør jevnlig, så det ikke brenner seg.
Ha i valnøtter og squash. Fres videre i 5 minutter til. Rør av og til.
Ha i hvitløk, rosmarin, chiliflak og litt salt og pepper (men husk at både pasta, pastavann og ost er salt og skal tilsettes senere). Fres til hvitløken er blank, men ikke har fått farge, et par tre minutter. Rør jevnlig.
Bland inn pasta, ost, bladpersille og noen spiseskjeer av kokevannet. Smak til med mer salt og pepper, om nødvendig. La stå et par minutter så osten begynner å smelte. Dryss over extra virgin olivenolje. Server med en gang.
Tips
PASTA: Jeg bruker tyrkisk erişte, men du kan fint bruke f.eks. spagetti eller tagliatelle (knekk i biter om du vil)
CHILI: Jeg har litt chili i nesten all mat jeg lager, men her er det ikke en viktig del av smaksbildet. Dropp det om du ikke føler for det, eller ikke har det tilgjengelig.
Når du har prøvd eltefritt brød, er det ingen vei tilbake. Enkle å lage, knallgode på smak – og aldri mislykket. Her er åtte av mine beste oppskrifter på eltefritt brød.
Jeg hadde bakt mine egne brød en god stund. På gamlemåten, selvfølgelig, med Kenwood og mye gjær. Jeg hadde begynt å få grepet på det, men fremdeles hendte det at brødene ble i overkant kompakte. (I etterkant har jeg lært at det kan tilskrives bruken av varm væske, som gjorde deigen for varm og drepte mesteparten av gjæra.)
Samtidig hadde jeg fulgt den svenske bloggen Pain de Martin en stund. Brødene hans så fantastiske ut. Men fremgangsmåten? Den var jo helt annerledes. Kunne dette med eltefritt brød bli noe særlig da?
Jeg måtte selvfølgelig prøve.
Intet mindre enn en åpenbarelse
Mine første eltefrie brød var Martins små eltefrie brød med aprikos og linfrø. Jeg overdriver ikke når jeg sier at resultatet ikke var noe mindre enn en åpenbarelse.
Mykt og saftig, saftigere enn noe annet brød jeg hadde bakt. Krummen – innmaten – holdt seg dessuten fast, og smuldret ikke slik mine andre brød hadde en tendens til å gjøre. Skorpa var sprø, på en helt annen måte enn jeg hadde opplevd før.
Og kanskje enda bedre: Å bake eltefritt brød var latterlig enkelt.
Det var rett og slett ingen vei tilbake.
Eltefritt brød i mange varianter og fasonger
Nå er det lenge mellom jeg baker brød på gamlemåten. Og selv da har jeg tilpasset oppskriftene, så de har mer (og kaldere) vann, mindre gjær og lengre hevetid enn deigene vi lærte å lage på heimkunnskapen.
I dette innlegget har jeg samlet 8 av mine favoritt-oppskrifter på eltefritt brød.
Jeg anbefaler å begynne med mitt eltefrie hverdagsbrød. Det var den første brødoppskriften jeg la ut her på bloggen. Her går jeg grundig gjennom hvordan du lager eltefritt brød og hvilket utstyr du trenger (tips: ikke mye!).
Jeg lagde også en video som viser hvordan jeg jobber med deigen fra den er blandet sammen til den går i ovnen. Se den helt nederst i artikkelen!
Alle de andre oppskriftene følger i bunn og grunn samme fremgangsmåte. Ingrediensene er selvfølgelig annerledes, og noe blir til rundstykker eller små baguette-liknende brød heller enn vanlige, store brød. Men prinsippene, de er de samme. Og du kan selvfølgelig bruke en brøddeig til å lage rundstykker, og motsatt.
God bakst, og del gjerne oppskriftene med en god venn!
I mine oppskrifter er det en del ingredienser som går igjen som ikke har vært «standard» på norske kjøkken – i alle fall inntil for noen år siden. Derfor tenkte jeg det kunne være en god idé å gå gjennom 10 ingredienser jeg bruker mye.
I denne videoen for medlemmer forteller jeg om disse forskjellige ingrediensene, hvor du finner dem, hva du eventuelt skal se etter når du handler og – ikke minst – noen tips til hvordan du kan bruke dem.
Fortsett å lese med medlemskap
La meg gjøre researchen og testingen, så du kan kose deg med nye retter, smaker og ingredienser på ditt eget kjøkken.
100+ eksklusive oppskrifter og artikler Månedlige Masterclass Vin- og drikketips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
* Betales halvårlig på forskudd. Du sparer 32,83% på å velge halvårlig foran månedlig i kampanjeprisperioden (kr. 349 vs. kr. 594 per halvår). Deretter er besparelsen 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Fortsett å lese med medlemskap
Få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ oppskrifter Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,- første måned, deretter 99,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Riv ned muren!
For å kunne holde Et kjøkken i Istanbul aktiv og oppdatert, har jeg siden 2022 tilbudt medlemskap.
Bli medlem nå og få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ unike oppskrifter fra matkulturer vi hører lite om ellers Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Fortsett å lese med medlemskap
Få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ oppskrifter Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,- første måned, deretter 99,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Siden 2022 har jeg tilbudt medlemskap. Men i år har det fått en ordentlig oppgradering med mange nye medlemsfordeler!
Her vil jeg derfor fortelle litt om hva medlemskap innebærer, så du kan finne ut av om det er noe for deg.
Kjernen er denne: Jeg gjør jobben med å finne frem til nye retter og smaker du neppe ville funnet på egen hånd. Så kan du kose deg med spennende oppskrifter og kjøkkentips som funker. Hver gang.
Dette betyr det i praksis:
Unike oppskrifter du ikke finner andre steder
Takket være medlemsinntektene kan jeg bruke mye tid og ressurser på research og å teste oppskrifter.
I medlemsarkivet ligger nå over 70 av mine aller beste oppskrifter. Og hver måned kommer det nye til!
Første fredag i hver måned legger jeg ut 4–6 nye oppskrifter. Nye oppskrifter er åpne for alle i to uker, men etter det går de i arkivet, som er kun for medlemmer.
Som medlem får du dessuten
Seksjonen «Noen tips på veien», som blant annet forklarer kritiske steg i fremgangsmåten i mer detalj og gir masse tips om ingredienser som du kan des nytte av også på mer generell basis.
Eget medlemsbrev med bakgrunn om månedens nye oppskrifter.
Hendig PDF med alt samlet samme dag som oppskriftene legges ut.
Medlemmer har tilgang til over 50 eksklusive artikler om ingredienser, kjøkkentips og matkultur. Og hver måned får du medlemsbrevet «Fra kjøkkenet» med nye artikler og ressurser om nye tema.
Lettfattelig kunnskap som gjør deg til en bedre og mer selvsikker hjemmekokk!
Månedlig Masterclass med Vidar Bergum
Matkurset på matreisene mine har vært superpopulære. Nå blir samme konsept med inn i medlemskapet!
Nytt av året er månedlige Masterclass, et nettbasert matkurs hvor jeg typisk vil gå gjennom 2–3 retter, med masse tips i tillegg til selve demonstrasjonen. Noen utgaver kan ta form av spørsmål og svar eller foredrag heller enn kokkelering.
Alle Masterclass lagres på nettsiden, så du kan se dem når du selv ønsker!
Første Masterclass med demonstrasjon av retter kommer i mars eller april. Inntil da, vil Masterclassene ta andre former.
Vin- og drikketips
Har du lurt på hva du bør drikke til oppskriftene mine? Endelig har jeg svar til deg!
Nytt av året er medlemsbrevet «Anbefalt», hvor sommelier Maj-Britt Aagaard vil bidra med vin- og drikketips.
Du kjenner henne kanskje fra Masterchef, Kakekrigen eller Spiselandslaget, men Maj-Britt er også utdannet sommelier! Som del av utdanningen fikk hun pris for beste mat- og vinkombinasjon, så jeg kan ikke tenke meg noen bedre til å lære oss om vin og annen drikke som passer til maten du finner på Et kjøkken i Istanbul og bøkene mine.
Maj-Britts første anbefalinger kommer 23. februar.
Reklamefri tilgang
Som medlem får du en mye bedre leseropplevelse, med reklamefri tilgang til hele Et kjøkken i Istanbul. Ingen forstyrrelser!
Et kjøkken i Istanbul for ikke-medlemmer.
Et kjøkken i Istanbul for medlemmer.
Spør om alt du lurer på!
Som medlem har du tilgang til å spørre meg om det du lurer på! Når sant skal sies prøver jeg å svare alle som kontakter meg med spørsmål, men i hektiske perioder strekker ikke tiden til for å svare alle som jeg skulle ønske.
Som medlem har du prioritet og får raskt svar fra meg.
Hørtes dette ut som noe for deg?
Da vil det glede deg å høre at jeg holder prisene så lave jeg kan, så flest mulig kan bli med!
I skrivende stund har så mange som 500 har vært innom medlemskap siden oppstarten. Langt de fleste er fortsatt medlemmer, men vi har god plass til flere
VB+ Månedlig
99,- per måned
Alle medlemsfordeler
VB+ Halvårlig
349,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
33% billigere enn månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Betales halvårlig på forskudd. Du sparer 32,83% på å velge halvårlig foran månedlig i kampanjeprisperioden (kr. 349 vs. kr. 594 per halvår). Deretter er besparelsen 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Er ikke medlemskap noe for deg?
Da kan jeg anbefale å begynne med mine gratis nyhetsbrev, som går ut hver søndag kveld. Her får du 6 oppskrifter å prøve i uka som kommer, og en liten oppdatering på hva som skjer i Istanbul.
Jeg får ofte spørsmål om hvor du kan få kjøpt den ene eller andre ingrediensen. Svaret er som regel det samme. Internasjonale matbutikker, av enkelte omtalt som grønnsakssjapper eller innvandrerbutikker. Disse butikkene finnes det mange av landet rundt, selv på relativt små steder. De fleste har et godt utvalg av ingredienser typisk for Tyrkia, Midtøsten og Nord-Afrika.
I denne artikkelen får du en hendig handleliste med oversikt over varer som er fine å kjøpe med deg fra internasjonale matbutikker. Det er i hovedsak tørrvarer som holder i månedsvis. Ta med deg listen neste gang, så slipper du å glemme noe! Med noe eller mesteparten av dette i hus, kan du lage det aller meste av mat fra Tyrkia, Midtøsten og nærliggende matkulturer. Handlelisten kommer både som en liste i dette innlegget, og som en nedlastbar PDF som er fin å skrive ut.
Fortsett å lese med medlemskap
La meg gjøre researchen og testingen, så du kan kose deg med nye retter, smaker og ingredienser på ditt eget kjøkken.
100+ eksklusive oppskrifter og artikler Månedlige Masterclass Vin- og drikketips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
* Betales halvårlig på forskudd. Du sparer 32,83% på å velge halvårlig foran månedlig i kampanjeprisperioden (kr. 349 vs. kr. 594 per halvår). Deretter er besparelsen 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Fortsett å lese med medlemskap
Få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ oppskrifter Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,- første måned, deretter 99,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Riv ned muren!
For å kunne holde Et kjøkken i Istanbul aktiv og oppdatert, har jeg siden 2022 tilbudt medlemskap.
Bli medlem nå og få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ unike oppskrifter fra matkulturer vi hører lite om ellers Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).
Fortsett å lese med medlemskap
Få umiddelbar tilgang til denne artikkelen pluss: 450+ oppskrifter Eksklusive matkurs Eksklusive nyhetsbrev om ingredienser, matkultur og kjøkkentips Reklamefri lesning Alle spørsmål besvart og mer
Månedlig
49,- første måned, deretter 99,-
Alle medlemsfordeler
Halvårlig
297,- første halvår, deretter 449,-
Alle medlemsfordeler
Spar opptil 45% mot å betale månedlig*
Bonus: E-hefte med 50 oppskrifter
Best verdi
* Du sparer 45,40% på å velge halvårlig foran månedlig det første halvåret (kr. 297 vs. kr. 544). I påfølgende halvår sparer du 24,41% (kr. 449 vs kr. 594).